Kommunene må bidra til at flere bygg energioppgraderes!

Beboeres motivasjon for renovering er sjelden energieffektivisering. Ifølge Prognosesenteret pusset nordmenn opp for i gjennomsnitt 10 200 kr hver i 2018, men pengene brukes i større grad på interiør og estetikk enn tiltak for energieffektivisering. Merkostnaden for energieffektiviseringstiltak er også betydelig lavere i kombinasjon med andre renoveringstiltak enn om tiltakene gjøres isolert.

Delte erfaringer fra vellykkede oppgraderingsprosjekter

IEA EBC Annex 75 er en arbeidsgruppe i regi av Det internasjonale energibyrået (IEA), som jobber med hvordan områder av bygninger på mest mulig kostnadseffektiv måte kan redusere energiforbruk og klimagassutslipp gjennom riktig balanse mellom energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen og implementering av fornybare energiressurser. SINTEF Community representerer Norge i dette prosjektet med støtte fra Enova.

På et arbeidsmøte i Bilbao i mars, ble det gjennomført en workshop med deltakere fra lokale myndigheter og private aktører, for å diskutere erfaringer fra forsøk på ambisiøse områdeløft. Deltakerne delte erfaringer fra vellykkede oppgraderingsprosjekter, typisk finansiert gjennom store EU-prosjekter, og hvilke utfordringer man møter når man skal overføre enkelte pilotprosjekter til storstilt implementering. Mange av de erfaringene som er gjort i Spania er svært relevante også i Norge.

Undersøkelser viser at rehabiliteringsraten, spesielt i kombinasjon med energioppgradering, er lang lavere enn det som anslås blant annet i EUs utviklingsscenarier frem mot 2050.

I dette innlegget trekker vi frem noen av de viktigste elementene fra debatten og setter dem i en norsk kontekst.

Kommunene fokuserer på nybygg

I Norge, som i resten av Europa, fokuserer kommunale områdereguleringer normalt på nybygg. Det var bred enighet i panelet om at for å løfte eksisterende nabolag, ville det være nyttig om kommunene etablerte konkrete planer for renovering og oppgradering for eksisterende bygg, en «urban renoveringsplan».  Dette vil sette fokus på behov og konsekvenser av oppgraderinger.

Selv i Norge der de fleste eier sin egen bolig, kan kommuner legge inn insentiver for oppgradering i reguleringer og planer. En måte å gjøre terskelen lavere på, er å legge til rette for tillatelse til påbygg og tilbygg for boligblokker og bygårder som vil oppgradere til en bedre energistandard. Dette ble omtalt i veilederen for oppgradering i boligselskap.

Her gis eksempler på at salg av påbygde leiligheter kan bidra til å finansiere energieffektivisering og oppgradering, og samtidig bidra til fortetting i byene. Hvis påbygg for finansiering av energioppgradering var definert i kommunens plan for området, kunne søknadsprosessene for dette gå raskere.

Tillit som et nøkkelaspekt ved suksessfulle renoveringer

I europeisk sammenheng ser man tillit som sentralt for å få beboere med på renovering og energieffektivisering. Nordiske land har generelt sett høyere tillit til sentrale og lokale myndigheter enn lenger sør i Europa. Likevel ser vi stadig utfordringer med at beboere ikke stoler på rådene de får fra fageksperter, ofte på grunn av mistanke om at de har en agenda om å selge noe. Dette er en side av utfordringen som vi også har vært opptatt av i SINTEF. Vi har nylig hatt et forskningsprosjekt om energirådgivning fra kommunen, der vi blant annet så på viktigheten av at boligeiere får hjelp av nøytrale energirådgivere som ikke har noe de skal selge. Det viste seg at beboerne da i større grad var trygge på at rådene de fikk var til å stole på. Les rapporten her.

For å få opp rehabiliteringsraten i kommunen, er gratis energirådgivere engasjert av kommunen en god løsning.

Da får man kunnskapen om energieffektivisering ut, og beboere får hjelp til å prioritere og velge tiltak, samt råd om hvor de kan søke finansiering og støtte. Rapporten anbefaler også at boligeiere (både enebolig, rekkehus eller leilighet) får tilbud om energirådgivning når de flytter og registrerer ny adresse. Da er de i en fase hvor de er mer mottakelige for råd om oppgradering, og sjansen økser for at de faktisk gjennomfører tiltak på bygningen. Dette er mer utfordrende i sameier og borrettslag, der slike beslutninger tas sentralt. Da er det viktig at boligselskaper og entreprenører tar ansvar og informerer om mulighetene.

Energieffektivitet trenger ikke være hovedgrunnen til renovering

Erfaringene fra Spania viser at helse (mugg, råte og dårlig inneklima) og tilgjengelighet var utløsende årsaker til rehabilitering i flere prosjekter. Også norsk forskning viser at energieffektivisering ofte bare er en bonus, og at man må utnytte motivasjonen for oppgradering, modernisering og økt plassbehov. Folk flest vet lite om energieffektivisering og kjenner ikke til hvilke alternativer som finnes. Da er det viktig at håndverkere og energirådgivere husker å selge inn energieffektivisering når annen modernisering likevel skal skje. Mer informasjon om dette finnes i forskningsrapporter fra SeOpp-prosjektet og ZEB-senteret.

Ha fokus på brukeren/beboeren i leiebolig-renovering

I europeisk sammenheng er det ingen selvfølge å ha fokus på beboeren i en oppgraderingsprosess, når leiligheten og boligblokken er et utleieobjekt. Da er det ikke beboerne som tar valgene om energioppgradering. Man erfarer likevel at det er essensielt å ta leietakernes behov og innspill på alvor gjennom prosessen, for å sikre fornøyde og energibevisste sluttbrukere. I Norge er situasjonen litt annerledes med den høye utbredelsen av selveier- og borettslagmodellen. Her må mange personer med ulike interesser, behov og tidsperspektiver bli enige. Å overbevise beboere om renovering er en salgsprosess med mange hensyn å ta, og brukermedvirkning er viktig. Dette blir gjennomgått i detalj i denne veilederen.

For å oppsummere; oppgradering av boliger i Norge har mange felles utfordringer med oppgradering av boliger i resten av Europa – særlig når det gjelder beboermedvirkning og beslutningsprosesser. Det energioppgraderes generelt for lite, og det trengs bedre rådgivning og insentiver for energieffektivisering når man uansett pusser opp boligen.

Tekst: Harald Taxt Walnum og Åshild Lappegard Hauge, SINTEF