Fukt, forskning og formidling

Vi vet hvordan man forebygger og utbedrer fuktskader i bygninger – men hvordan når vi ut til dem som bruker og bor i bygningene?

Astma- og Allergiforbundet har i samarbeid med SINTEF laget elleve filmer som gjør det lettere å unngå fuktskader i boligen. Hver film tar opp en bestemt problemstilling knyttet til fukt, og viser hvordan den best kan løses. 

I SINTEF Byggforsk forsker vi nokså mye på det som har med fukt- og vannskader å gjøre, og vi har vært opptatt av dette helt siden starten i 1953. Likevel er det ikke så mye som tyder på at problemene er løst.

Forskning og fuktskader

I 2017 publiserte vi sammen med Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynet en undersøkelse som viste at det var fuktskader i 31 % av over 10 000 undersøkte boliger [1]. Det er fare for at en god del av disse kan påvirke helsa til beboerne [2], selv om vi ikke vet nøyaktig hvordan helsa påvirkes av fukt. Det kunne vi godt tenke oss å forske mer på, men slik forskning er dyr og tidkrevende. Og vi har allerede nok kunnskap til at vi kan anbefale tiltak for å forebygge og utbedre skader, både av hensyn til helse, miljø og økonomi.

En utfordring er naturligvis at få eller ingen av de som kan forebygge eller utbedre fuktskader, har tid til, eller interesse for, å lese forskningstidsskrifter eller lange rapporter fra WHO.

 

Forskningsformidling – hvem når vi ut til?

I SINTEF Byggforsk er vi så heldige at vi har mulighet til å formidle kunnskap til byggenæringen gjennom Byggforskserien og arrangementer som Nasjonalt fuktseminar. Våre tekniske godkjenninger er også et viktig bidrag til å bidra til kvalitet på nye bygninger.

De som eier, leier, vedlikeholder og bruker bygninger – og særlig boliger – har vi derimot vanskeligere for å nå. Det er synd, fordi disse er temmelig avgjørende hvis vi faktisk ønsker å redusere fuktskadene.

Samarbeid med pasientorganisasjonen NAAF ble vellykket formidling

Med støtte fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering har vi gjennomført et samarbeidsprosjekt med Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), der målet er å nå fram med informasjon til de som lever og puster i boliger som er utsatt for fukt. Vi har laget en del materiell på nett, som også tjener som støtte for NAAFs rådgivningstjeneste, og det har vist seg at flere av disse temaene har vakt interesse hos dags- og ukepresse. Så hvis du har lest om fuktskader i Aftenposten, Dagsavisen, Adresseavisen eller Hus & Bolig i året som gikk, er sjansen nokså stor for at informasjon fra SINTEF Byggforsk har ligget bak.

Vi håper også at noen korte filmsnutter med «fagfolk om fukt» skal kunne vekke interesse for temaet ved at de spres gjennom sosiale medier.

Uvant for en forsker å være kortfattet, presis og gi konkrete råd

Samarbeidet med NAAF har en stor fordel i at de har rettet mye av sin informasjons- og rådgivningsvirksomhet mot «menigmann» og spesielt mot utsatte grupper, og at de har en svartjeneste for disse. De som ønsker råd og veiledning, kan ringe, sende e-post eller bruke Facebook.

Det er derfor også et bevisst valg at det er en pasientorganisasjon som NAAF som profileres tydeligst i pressen. Som oppdragsforskningsinstitutt har SINTEF Byggforsk veldig små muligheter til å bistå privatpersoner direkte, og da skaper det bare frustrasjon hos alle parter hvis vi blir oppfattet som en naturlig førstelinje for spørsmål om boligen.

Denne måten å drive forskningsformidling innebærer flere morsomme og til tider krevende utfordringer. Utilgjengelig fagspråk, vanskelige forklaringer og formler egner seg naturligvis ikke, men vi bør likevel forsøke å være presise.

Råd bør være så konkrete og klare som mulig, uten at vi underslår viktig usikkerhet. Risiko bør kommuniseres slik at mottakeren tar bedre beslutninger: gjør noe med de viktige tingene og ikke bruker energi på unødig bekymring!

Denne typen utfordringer er ikke nødvendigvis det man får mest trening i med forskerbakgrunn. Erfaringen fra dette og lignende prosjekter er at det er veldig lærerikt å se hvilke spørsmål folk har, og hvordan de responderer på svarene som gis.  Det aller hyggeligste er naturligvis når folk kan fortelle at de har ryddet opp i fuktproblemene og opplever bedring i helsa.

Grep som jeg tror har bidratt til vellykket formidling:

• Svartjenesten til NAAF har sikret oss en «jording», vi har kunnet ta utgangspunkt i ekte spørsmål fra målgruppen, og teste ut veiledningsmateriell og sjekklister mot sluttbruker fortløpende.
• Samarbeid med rådgivningstjenesten til NAAF gir oss mulighet til å designe og gjennomføre prosjekter som oppleves som nyttige for folkehelsa.
• Vi har kunnet bruke Byggforskserien som en «2.linje» for de som trenger mer informasjon, og som et «buffersjikt» mot en stor og til tider forvirrende forskningslitteratur.
• Vi har turt å ta noen sjanser ved å bruke pressen som formidlingskanal. Det gjør at budskapet ikke alltid blir nøyaktig slik vi ønsker det, men ved at kvalitetssikret informasjon er rimelig lett tilgjengelig mener vi at fordelene oppveier ulempene.
• Vi har veldig kvalifiserte folk med kunnskapsformidling som fag i SINTEF Byggforsk, og bruk av disse som sparringspartnere og «kritiske venner» er en god hjelp.

1. Becher, R., et al., Dampness and Moisture Problems in Norwegian Homes. International Journal of Environmental Research and Public Health, 2017. 14(10): p. 12.
2. Heseltine, E., J. Rosen, and World Health Organization., WHO guidelines for indoor air quality : dampness and mould. 2009, Copenhagen: WHO. xvi, 228 p.