Forsker fram nye, robuste, fleksible og feiltolerante energiløsninger for hele områder

Det er opprettet to nye delprosjekter i Det internasjonale energibyrået (IEA) sitt EBC-program. Disse vil fokusere på energiløsninger for områder. SINTEF representerer Norge i disse prosjektene, med støtte fra ENOVA. Arbeidet startet i 2018 og har kommet godt i gang.

I slutten av februar og begynnelsen av mars 2019 ble det tredje ekspertmøtet i Annex 73 organisert i New Orleans. Det var nærmest en selvfølge at dette stedet skulle ta imot Annex 73-gjengen, siden orkanen Katrina ikke bare ødela store deler av byen i 2005, men førte til bevissthet rundt og større fokus på fleksible og robuste energiløsninger.

Skal analysere beste praksis

I Annex 73 er det planlagt flere målsetninger. Et av målene i prosjektet er å samle og analysere beste praksis med hensyn til helhetlig planlegging av nesten nullenergiområder. I New Orleans fikk deltakerne anledning til befaring av to av tiltakene som ble gjennomført etter orkanen Katrina.

«The most critical step in preparing for a hurricane is to understand the risk one faces in terms of property damage and threat of personal injury. As noted in the section on Understanding Hurricane Hazards and Impacts, the key hazards from hurricanes come from wind and flooding, caused either by storm surge or intense rainfall. Important questions to ask about one’s home include: Is a home at risk of flooding due to storm surge or intense rainfall? Is the home in an evacuation zone? If so, to where should homeowners evacuate (most people only need to evacuate a few miles from the coast to avoid the dangers of storm surge)? Does a home have proper insurance coverage for both wind and flood losses? Taking time to answer these critical questions before hurricane season is essential.» (US Army Corp of Engineers IPET report)

En slik tilnærming til en trussel, hvor man stiller grunnleggende spørsmål, er nødvendig når man driver med helhetlig energiplanlegging. Hvilke trusler innebærer en bestemt energisentral? Hva er mulige innvirkninger? Hva betyr trusselen for energisikkerheten? Hvilke kraft- og termiske energiforsyningsscenarier kan tenkes? Er det mulig å beregne det? Hvilke verktøy kan brukes? Trenger vi nye eller forbedrede verktøy?

Dette er viktige spørsmål som må diskuteres i en planleggingsprosess.

Dette har vi jobbet med

Fokuset i deloppgave A er på kritiske, nasjonsspesifikke inngangsdata som kreves for utviklingen av helhetlig energiplanlegging av områder (EMP). De siste månedene har vi jobbet med:

• Å etablere internasjonalt anerkjente samfunnsorienterte definisjoner for EMP-mål, som: effektivitet, sikkerhet, uavhengighet, robusthet, pålitelighet.
• Forsket på, oppsummert og utviklet representative bygningens energibehov og energirelaterte mål: definisjoner, matrise og finansielle verdier.
• Samling av relevante lovkrav for renovering/rehabilitering av bygninger og nabolag for hvert deltakerland. Evaluering av organisatoriske krav for å lette og gjennomføre EMP-prosessen på prosjektnivå.
• Sammendrag av energisikkerhets- og robusthetskrav til ulike byggetyper og robusthet i kraft- og termiske energiforsyningsscenarier. Dataene blir samlet inn ved hjelp av industristandarder, casestudier (samlet og evaluert i deloppgave B og analyse utført i deloppgave C). Resultatene er sammenfattet i en artikkel som skal presenteres og publiseres på ASHRAEs sommermøte i 2019 under tittelen «Energy Master Planning: Applying Framing Goals and Constraints to Scope Your Solution Options».
• Vi har kommet et godt stykke videre med å utvikle retningslinjer for og forbedringer av modelleringsverktøy, samt beskrivelse av beste praksis og analyser av case-studier som vil støtte ulike brukergrupper og legge til rette for kommunikasjon mellom dem.
• Arbeidet fører til framtidsrettete kommunale planleggingsprosesser som tar hensyn til helhetlige tilnærminger og trusler. For tiden er mye nasjonal lovgivning relatert til by- og arealplanlegging revidert for å optimalisere energibehovet til individuelle bygninger og områder, med sikte på å oppnå lavenergi- eller nullutslippsområder.

[easy-image-collage id=13380]

T.v.: Fjernkjølesentralen til Enwave i New Orleans. Anlegget er utstyrt med stormvanndører.
T.h.: Nødsentralen har beredskapsutstyr for en uke. Foto: SINTEF