#Samfunn

Hverdagsforskeren

Forskerne har også en hverdag. Stort sett forsøker vi å ikke dra med oss jobben inn i fritiden, men noen ganger klarer vi ikke å undertrykke fagmennesket i oss og ender opp med litt hverdagsforskning.

Operasjonsanalyse

Mitt fagfelt er operasjonsanalyse, med særlig interesse for optimeringsproblemer.

Ordet i seg selv sier kanskje ikke så mye, men amerikanerne har i kjent stil forsøkt å sprite det opp med å kalle det «The science of better».

Kort sagt forsøker vi å finne gode løsninger på ulike planleggingsproblemer ved hjelp av matematiske metoder. Slike problemer finner vi blant annet innenfor logistikk, industriell virksomhet, finansnæringen og olje og gass.

Ryggsekkproblemet

Planleggingsproblemer dukker også opp på hjemmefronten for de fleste av oss. Heldigvis er de fleste håndterlige, og vi trenger sjelden å bevise at vi har funnet den optimale løsningen.

Et eksempel er pakking av en koffert til flyreisen med en vektbegrensning. Hvilke ting skal vi prioritere å ta med? Dette er et klassisk optimeringsproblem kjent som ryggsekk-problemet (the knapsack problem). På samme måte kan vi se på pakking av bilens bagasjerom som et tredimensjonalt pakke-problem. En travel hverdag med kjøring hit og dit til treninger og kamper kan også medføre avansert logistikkplanlegging.

Kan dette løses bedre?

Selv om jeg av og til har tanker om at dette kunne løses bedre, holder jeg det stort seg for meg selv. Men noen ganger klarer ikke forskeren i meg å holde seg tilbake. Med meg skjedde dette første gang da jeg skulle på klubbkveld for å se sønnen min spille fotball. På en slik kveld spiller hvert lag tre kamper mot lag fra andre klubber i nærområdet.

Fullt driv på Hommelvikbanen.

I utgangspunktet er dette et fint tiltak for å unngå kamper spredt utover uka. Men så fikk vi tilsendt dette oppsettet:

Her rykker det til i optimeringsfoten hos en forsker: dette kan da ikke være optimalt. Hvorfor utnytter man ikke den ledige tiden på bane 5 til å unngå at to lag må holde ut til nærmere klokka åtte på kvelden? Og er det nødvendig at f.eks. CSK 4 må være der fra kl. 17.00 til 19.20?

For alle som har stått i vårsludd og sno på banen i Hommelvik, frister det ikke med en times pause mellom kampene.

Noen ganger må vi bare ta ansvar selv. Da det ble vår tur til å arrangere klubbkveld, strakk jeg hånden i været og sa at jeg tar oppsettet. Det er ikke ofte vi har sjansen til å gjøre noe vi synes er gøy, samtidig som vi får bonuspoeng for å melde oss frivillig til noe som mange anser som en utakknemlig oppgave.

Fra eliteserieoppsett til barneturnering

Jeg jobbet for noen år siden sammen med NFF om oppsettet av Eliteserien (en aktivitet som SINTEF fortsatt jobber med, se artikkelen «Tallknusing gir serieoppsett»), og mye av de samme metodene kan brukes til å sette opp en klubbkveld etter gitte kriterier. Det var spennende hvert år å lansere oppsettet for Eliteserien, men jeg var minst like fornøyd med jobben med klubbkvelden da vi kunne sende ut følgende oppsett:

Jeg håper at både foreldre og barn også satte litt pris på en hverdagsforskers innsats.

PS. Nå er frustrasjonen på plass igjen, og denne gangen er det håndball og oppsettet til TrønderEnergi-serien J9. Så – hvis noen fra Region Nord leser dette, er det bare å ta kontakt for å diskutere muligheter med Hverdagsforskeren.

2 kommentarer på “Hverdagsforskeren

  1. Avatar photo

    Fantastisk artig lesing. Jeg lurer på, får ikke du ekstremt vondt i hodet av å boarde fly?
    Sånne hvor en som skal sitte på et midtsete rad 3 går inn først, og lager propp mens hen gjør seg klar til å sitte ned. Litt etterpå kommer den som skal sitte ved vinduet ved siden av, som gjør at førstemann må opp, så skal den nye gjøre seg klar, sette seg inn og snart kan neste person begynne å gå mot sin prosess.

  2. Avatar photo
    Truls Flatberg

    Takk for god tilbakemelding!

    Når det gjelder boarding av fly så er det et velkjent problem innen operasjonsanalyse kjent som «Airline Boarding Problem» og det er gjort mye spennende forskningh her. Både for å finne gode strategier og eksperimentelle studier.
    Konklusjonen i de eksperimentelle studiene er at tilfeldig boarding egentlig er en ganske effektiv strategi. F.eks. vil en radbasert boarding være mye tregere, mens mer avanserte strategier som vinduseter først, så midt og deretter gang er litt raskere, men vanskelig å organisere med problemer f.eks. for familier som reiser sammen,

    SINTEF har ikke jobbet med det problemet, men er aktivt inne i et stort EU-initiativ som heter SESAR hvor SINTEF jobber med å gjøre selve avviklingen av flytrafikk mer effektiv (https://www.sintef.no/en/latest-news/norwegian-technologists-will-make-flying-safer-and-more-environmentally-friendly/)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *