Hva kan havna gjøre for å redusere utslipp hos seg selv og i transportsystemet?

Havner er noder i transportsystemet som forbinder sjøtransport og landtransport. Denne posisjonen gjør at havner kan påvirke utslipp knyttet til

1. Egne operasjoner
2. Sjøtransport
3. Landtransport til og fra havnen

Men hva kan havna gjøre for å redusere utslipp, både hos seg selv og i transportsystemet? For å svare på dette forsker SINTEF for å gi relevante beslutningstakere kunnskap om muligheter og barrierer knyttet til bruk av lav- og nullutslippsløsninger på alle de overnevnte områdene. Noe av kunnskapen opparbeidet så langt presenteres nedenfor.

Forskningen gjøres i prosjektet TRAZEPO (TRAnsitions towards Zero Emission POrts), et kompetanseprosjekt for næringslivet. Oslo Havn, Kristiansand Havn, Narvik havn, Norske Havner og Kystverket er også med i prosjektet, som er finansiert av Energi X-programmet i Norges forskningsråd. Prosjektaktivitetene vil gå til våren 2022. Du kan lese mer om prosjekter lengre ned i blogginnlegget.

Mange muligheter for utslippsreduksjon i havner

Havner kan benytte en lang rekke teknologier og innovasjoner for å redusere utslipp, kommer det frem i prosjektet. Med utgangspunkt i foreliggende forskning (Bjerkan & Seter 2019) skiller prosjektet mellom 26 løsninger innen

1. Ledelse og policy
2. Energi og drivstoff
3. Aktiviteter på sjø
4. Aktiviteter på land

Løsningene fordeler seg slik:

Elektrifisering av (norske) havner den mest fremtredende løsningen

I norske havner er elektrifisering den mest fremtredende løsningen for å redusere utslipp. Elektrifisering kommer på den ene siden til uttrykk i utstrakt bruk av landstrøm, som lar skip ved kai benytte elektrisitet fra landsiden fremfor egne dieselmotorer. På den andre siden kommer elektrifisering til uttrykk i bruk av elektriske maskiner og kjøretøy i havneoperasjoner, som løftekraner, gravemaskiner og havnetraktorer.

Hvorfor installere batterier på skip? (Mange produserer jo uansett all strøm fra egne dieselgeneratorer.)

Det er flere årsaker til at elektrifisering skiller seg ut som den foretrukne strategien for klima- og miljøarbeid i havnene. For det første er elektrifisering støttet opp av tydelige politiske visjoner og virkemiddelbruk, og aktørene i og rundt havnene bygger sine strategier rundt elektrifisering fordi dette er den teknologien det er knyttet mest forutsigbarhet og minst risiko til. Dette skyldes blant annet betydelig økonomisk støtte fra Enova, både når det gjelder landstrøm og elektrifisering av transport på sjø og land. På landsiden har dette blant annet muliggjort stadig utvikling av elektriske kjøretøy og maskiner, hvilket gir havneaktørene flere større mulighet til å elektrifisere egne operasjoner.

Hvordan unngå korrosjonsdannelse og farlige berøringsspenninger ved landstrømsanlegg

Videre kan elektrifisering i havna kan iverksettes lokalt og er ikke avhengig av (inter)nasjonale føringer. Ikke minst gjør norsk, grønn vannkraft at det ikke er noe diskusjon rundt hvorvidt elektrifisering er et klimatiltak, noe som har vært en problemstilling i f.eks. tyske havner.

Sist, men ikke minst opplever ikke aktørene i og rundt havnene i dag en reell konkurrent til elektrifisering, og så lenge «the battle of fuels» ikke frembringer et tydelig, markedsmodent og politisk støttet alternativ vil innsatsen fremdeles rettes mot elektrifisering i norske havner.

TRAZEPO har tre hovedoppgaver

Havneaktørenes virkelighet

En havn omfatter en lang rekke aktiviteter, til sjøs og til lands, som utføres av en lang rekke aktører med ulike målsettinger, visjoner, virkelighetsforståelser og rammebetingelser. Prosjektet skal beskrive havneaktørenes virkelighet i dag, samt potensial og forutsetninger for at disse skal bevege egen organisasjon og egne aktiviteter i retning av nullutslipp. Her har prosjektet gjennomført besøk i de tre havnene som utgjøre casene i prosjektet, samt nesten 40 intervjuer med myndigheter og aktører tilknyttet disse havnene.

Innovasjoner og teknologier

Prosjektet skal også opparbeide kunnskap om hvilke innovasjoner og teknologier de ulike havneaktørene kan ta i bruk for å redusere egne utslipp, samt barrierer og tilretteleggere knyttet til implementering. Her har prosjektet gjennomgått både vitenskapelig og ikke-vitenskapelig litteratur for å få innsikt i hvilke løsninger som er relevante og som vurderes av havneaktørene. I det videre skal denne aktiviteten gjøre både dybde- og breddestudier av faktisk bruk og forutsetninger for implementering av ulike innovasjoner og teknologier i norske havner [1].

Veikart for implementering

Sist skal prosjektet utvikle veikart for implementering av lav- og nullutslippsløsninger i havner. Denne aktiviteten vil starte opp i 2020.

En overordnet ramme for TRAZEPO er havnenes mulighet til å omstille seg i retning av å bli nullutslipps energihub’er. Dette viser til havnens potensial for å tilby lav- og nullutslipps energi til ulike sluttbrukere i og utenfor havna. Som en del av dette skal prosjektet blant annet utvikle en optimeringsmodell som kan la havnene i prosjektet definere hvilke drivstoff havnen som energihub skal tilby.

Videre forskning i TRAZEPO

I det videre arbeidet skal TRAZEPO gå i dybden på erfaringer aktørene i og rundt havnene (Oslo, Kristiansand, Narvik) har med elektrifisering i havna, for slik å identifisere kritiske punkt for suksess og læring. Prosjektet skal også gjennomføre en bredere kartlegging av hvordan norske havner generelt vurderer muligheten og forutsetningene for implementering av utvalgte innovasjoner listet opp i tabellen over.

Prosjektgruppen hos SINTEF består av forskere fra SINTEF Community, SINTEF Digital og SINTEF Industri. Prosjektleder er seniorforsker Markus Steen.

[1] Bjerkan & Seter (2019): Reviewing tool and technologies for sustainable ports: does research enable decision-making in ports?