Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
  • EN
  • NO
Samfunn

COP30: Klimanøytrale, energieffektive bygninger, områder og smarte byer

Bygg, byer og tettsteder står for en stor del av energibruken og klimagassutslippene globalt. For å nå klimamålene må vi redusere energibehovet, ta i bruk fornybar energi, og utvikle smartere og mer fleksible løsninger som integrerer bygg, transport og energisystemer.

16 Climate-Neutral, Energy-Efficient Buildings, Districts and Smart Cities icon
forfattere
Arild Gustavsen
Professor
Judith Thomsen
Seniorforsker
Publisert: 14. nov 2025 | Sist redigert: 14. nov 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Anbefalinger

  • Reduser energi- og elektrisitetsbehov gjennom energieffektivisering, spesielt av eksisterende bygningsmasse.
  • Bruk bygningsintegrerte solenergianlegg (for elektrisitet og varme) og fjernvarme.
  • Lag integrerte bystrategier som kombiner energi, transport, bygg og arealbruk i tråd med EUs fornybardirektiv og el-markedsdirektivet.
  • Innfør tydelige prissignaler. Utform tariffer som sluttbrukere enkelt kan reagere på, og som gir ønsket samfunnseffekt.
  • Tilrettelegg for fleksibilitet. Støtt koordinerte løsninger på område- og bynivå for bedre ressursutnyttelse.
  • Styrk samarbeidet. Øk innsatsen mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor for å utnytte digitalisering og miljøvennlig byutvikling.
  • Involver innbyggerne. Sikre at teknologi brukes inkluderende, med innbyggerengasjement som forbedrer livskvaliteten.

Situasjonen i dag

Dagens byer står for en stor del av verdens klimagassutslipp på grunn av høy energibruk og ineffektiv ressursforvaltning. Klimanøytrale og smarte byer er byer som skal balansere sine utslipp av klimagasser med tiltak som reduserer, fanger eller kompenserer for disse utslippene, slik at netto klimagassutslipp blir null. EU og Norge har mål om 55 prosent klimagassreduksjon i 2030 og klimanøytralitet i 2050.

Boliger og yrkesbygg står for rundt halvparten av det årlige strømforbruket i Norge.[ii] Dersom energibruk i bygg og områder i større grad følger produksjonen fra fornybare energikilder, vil dette bidra til å redusere utslipp. For å oppnå målet om et utslippsfritt Europa innen 2050, må andelen fornybar energi øke betraktelig. Denne energien er ofte væravhengig (sol og vind) og vanskelig å regulere. For å kunne opprettholde balansen i kraftsystemet er det derfor nødvendig at sluttbruken av elektrisitet blir mer fleksibel enn tidligere. Smart teknologi må utnyttes bedre for å samle og analysere data i sanntid, noe som muliggjør for eksempel bedre energistyring. Selv om vi etter hvert har betydelig kunnskap om planlegging av og fordelene ved nullutslippsbygg og nullutslippsområder, blant annet gjennom FME ZEB og ZEN, går implementeringen fortsatt for sakte. Markedet er fragmentert, og leverandører av varer og tjenester har ikke den nødvendige kompetansen til å tilby, realisere og drifte gode helhetsløsninger. Kostnadene blir derfor høyere enn nødvendig på grunn av prising av risiko. Det å investere i klimanøytrale- eller nullutslippsløsninger krever kapital. Regelverk, systemer og strukturer er tilpasset dagens praksis og fremmer ikke innovasjon og nye praksiser. Det mangler også nye forretningsmodeller og tjenester som reflekterer fremtidens krav og muligheter i forhold til nullutslippsområder.

Løsninger

Omstillingen til klimanøytrale og energieffektive byer krever et helhetlig samarbeid mellom forskning, næringsliv, offentlig sektor og innbyggere. Forskning har vist at det er mulig å halvere energibruken i bygningsmassen innen 2050. Dette vil frigjøre store mengder elektrisk energi (40TWh) som kan brukes til å forsyne det økende behovet for utslippsfri elektrisitet i transport- og industrisektorene. I tillegg viser forskningen at det er mulig å halvere klimafotavtrykket fra materialbruk i forhold til dagens løsninger.

For å få realisert potensialet for å halvere klimafotavtrykk og energibruken i bygningsmassen, trengs både samhandling, kompetanseøkning og betydelige tiltak og virkemidler fra både offentlige og private aktører. For å ha en effekt før 2030/50 må disse tiltakene iverksettes raskt.

Selv om klimanøytrale og nullutslippsløsninger krever kapital i starten, er det dokumentert at de likevel kan være lønnsomme i et livsløpsperspektiv. Nye teknologier og løsninger har potensiale for kostnadsreduksjon etter hvert som disse videreutvikles og blir normen. Også redusert energibruk samt egenprodusert energi gir besparelser og mulig inntekt.

Energifleksibilitet må utnyttes enda bedre enn i dag gjennom smart styring og optimalisering. Fleksibilitet er tilgjengelig i enkeltbygg, og fleksible energiressurser kan utnyttes på områdenivå. Slike ressurser kan være knyttet til det termiske energisystemet (fjern- eller nærvarmesystem) eller kraftnettet.

Forbildeprosjekter kan vise nyskapende løsninger og ha stor effekt på læring og kompetanseheving, samt påvirke priser og fremme innovasjon.[iv] Klimanøytrale og smarte løsninger i bygg, nabolag og byer vil også kunne skape nye arbeidsplasser.

Et forpliktende internasjonalt samarbeid om felles standarder og mål for klimanøytrale bygg og byer er nødvendig for å oppnå raske, rettferdige og kostnadseffektive utslippskutt globalt.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Samfunn

Hvordan bygger vi et samfunn som tåler kriser?

Veslemøy Nestvold
Veslemøy Nestvold
Kommunikasjonssjef
COP30 Sustainable Cooling icon

COP30: Bærekraftig kjøling

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
COP30 Collaboration with the Global South icon

COP30: Samarbeid med det globale sør

Author Image
Author Image
Author Image
Author Image
Author Image
Author Image
6 forfattere

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin