SINTEF-prosjekt løftet frem i Norges nasjonale rapport til naturavtalen

Nylig offentliggjorde Klima- og miljødepartementet sin syvende nasjonale rapport til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Rapporten dokumenterer Norges fremdrift i arbeidet med å nå målene i den globale naturavtalen – Kunming–Montreal Global Biodiversity Framework – og vil inngå i den globale gjennomgangen av fremdriften frem mot COP17 i Armenia i oktober 2026.

Rapporten har blant annet sammenstilt bidrag fra myndigheter, forskning, næringsliv og sivilsamfunn for å vise hvordan Norge arbeider med å nå de 23 målene vi har forpliktet oss til i naturavtalen. I rapporten er også konkrete eksempler på forskning og innovasjon som bidrar til gjennomføringen av målene inkludert.

I rapporten er LUPINA-prosjektet valgt ut som et konkret eksempel. LUPINA utvikler modeller, prosesser og visualiseringsverktøy som viser hvordan ulike arealendringer påvirker naturmangfold og økosystemtjenester.

Målet er å gi kommuner og myndigheter bedre beslutningsgrunnlag i planprosesser. Gjennom å synliggjøre konsekvenser av arealbruk kan prosjektet bidra til å:

• unngå naturtap i planlegging
• integrere naturhensyn tidligere i beslutningsprosesser
• styrke helhetlig og kunnskapsbasert arealforvaltning

Dette er direkte relevant for flere av målene i naturavtalen, særlig knyttet til arealbruk, restaurering og integrering av naturhensyn i beslutninger.

Viktig å synliggjøre norsk forskning

Bakgrunnen for rapporten (i et SINTEF perspektiv) er at Klima- og miljødepartementet høsten 2025 inviterte til et informasjons- og innspillsmøte om arbeidet med denne rapporten.

SINTEFs konsernsatsing på naturmangfold og arealbruk deltok i møtet og presenterte flere forskningsprosjekter som bidrar til å nå naturavtalens mål. Formålet var å synliggjøre hvordan norsk forskning og teknologiutvikling allerede spiller en rolle i gjennomføringen av avtalen.

Forskning og teknologi er avgjørende for naturavtalen. Naturavtalen stiller høye ambisjoner til alle lands arbeid for å stanse tap av naturmangfold og redusere arealbruk.

Samtidig krever den også at land bidrar med bedre kunnskapsgrunnlag, indikatorer, datainfrastruktur og beslutningsstøtte.

For å kunne rapportere på fremdrift på disse målene må landene kunne blant annet:

• overvåke naturens tilstand
• forstå konsekvenser av ulike tiltak og
• utvikle løsninger som reduserer presset på naturen

Fra ord til handling

I alle disse punktene spiller forskning og teknologi i SINTEF en avgjørende rolle. LUPINA er kun ett av mange eksempel på hvordan SINTEF bidrar til arbeidet med naturavtalen og er relevante for flere av de 23 målene.

Når Norge nå rapporterer fremdrift mot naturavtalens mål, handler det ikke bare om politikk – men også om kunnskap og løsninger. At et SINTEF-prosjekt nå er løftet frem i Norges nasjonale rapport til CBD viser hvordan forskning kan bidra direkte til gjennomføringen av internasjonale naturmål.

For Naturavtalen krever at vi går forbi store ord og ambisjoner – den krever konkrete løsninger, bedre datagrunnlag og nye verktøy for beslutningstaking.

Det er nettopp dette SINTEF skal bidra med.

Eksempler på prosjekter som er relevante for Naturavtalens 23 mål

AMBIOS – autonom kartlegging av marint naturmangfold

BioClima – smartere overvåking av klima og biologisk mangfold

MarineGuardian – digitale løsninger for mer bærekraftige fiskerier

HoBBIT – overvåking av bier med bioakustikk og bildebehandling

CLIMAREST – restaurering av marine økosystemer

ReAdapt – klimatilpasning av vannkraft og økosystemer

COASTAL – sensorteknologi for trygg og bærekraftig akvakultur

Og mange flere naturligvis ( for oversikt over prosjekter i SINTEF som er tagget med «naturmangfold»). Til sammen illustrerer disse prosjektene bredden i SINTEFs arbeid i skjæringspunktet mellom natur, teknologi og samfunn.