Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Klima og miljø

Hvordan forstå kreftene som virker når kokende CO2 driver et løpende brudd

Hvis et CO2-transportrør mot formodning skulle ryke, så vil CO2-en virke på røret med større krefter enn det som ville ha vært tilfellet for naturgass. Dette kommer av de termodynamiske egenskapene til CO2 og det betyr at det å unngå løpende brudd i CO2-rørledninger er mer utfordrende enn for naturgass-rørledninger.

Forfattere
Morten Hammer
Forsker
Stephane Dumoulin
Håkon Ottar Nordhagen
Svend Tollak Munkejord
Sjefforsker
Eskil Aursand
Publisert: 14. jun 2016 | Sist redigert: 13. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (2)

For å kunne utvikle og bygge CO2-håndteringssystemer som er så sikre og økonomiske som mulig, så er det viktig å være klar over og forstå dette. Studien som ledet til denne innsikten er publisert i journalen Engineering Structures. Den kan leses i preprint her.

Første validering mot CO2-eksperimenter

Arbeidet har pågått over flere år, der en hoveddel har vært å kople modeller som beskriver termodynamikk, strømning og strukturmekanikk med løpende brudd. I 2012 gjennomførte SINTEF (i CO2PIPETRANS-prosjektet) to av de første brudd-stans-eksperimentene i verden med tettfase (i dette tilfellet vil det si et trykk over 73 atmosfærer) CO2. Resultatene fra disse eksperimentene har blitt brukt til å validere vår koplede fluid-struktur-modell. Målet vårt er at modellen skal danne grunnlaget for å utvikle pålitelige ingeniørverktøy til dimensjonering og drift av CO2-transportrør og å unngå lange løpende duktile brudd.

Vår tidligere blogg forteller om litt mer av bakgrunnen for arbeidet, som har blitt utført i BIGCCS-senteret for miljøvennlig energiforskning (FME) med støtte fra Norges Forskningsråd og industripartnerne Engie, Gassco, Shell, Statoil and TOTAL.

Video: Simulering av et duktilt løpende brudd i en CO2-rørledning.

Illustrasjon av trykket fra CO2 på en rørledning under et løpende brudd. Høyt trykk har rød farge og lavt trykk har blå farge. Når røret sprekker, så går trykket ned, men trykket på flankene (i blått) er fortsatt relativt høyt.
Illustrasjon av trykket fra CO2 på en rørledning under et løpende brudd. Høyt trykk har rød farge og lavt trykk har blå farge. Når røret sprekker, så går trykket ned, men trykket på flankene (i blått) er fortsatt relativt høyt.

Ønsker du å vite enda mer om vår forskning på CO2-transport – les disse bloggene:

  • Trygg og kostnadseffektiv CO2-transport må tallfestes
  • Gas or liquid: new CO2 mixture property knowledge needed for efficient and robust CCS
  • Simulering av løpende sprekk i CO2-rør
  • Strømning av CO2 i rør
  • Hvorfor gode modeller er viktig for sikker og effektiv CO2-transport

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Klima og miljø

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Anders Brunsvik i lab

Kjemikaliene vi ikke vet om

Anders Brunsvik
Anders Brunsvik
Forsker

Trygge brønner for Europas CCS-motorvei

Author Image
Author Image
2 forfattere

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin