Hvordan bygger vi et samfunn som tåler kriser?

Dataangrep, ekstremvær og nye sikkerhetsutfordringer. Det var tema da 55 deltakere fra næringsliv, offentlig sektor og SINTEF møttes til seminaret «Robust framtid for det bygde samfunn» denne uka.

Endrede rammevilkår krever ny tenkning

Konserndirektør i SINTEF, Siri Hunnes Blakstad, åpnet seminaret med å peke på hvordan begreper som dual use og totalforsvar har blitt en naturlig del av vokabularet for alle som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap. Dual use betyr både militær og sivil bruk. 
– Verden har forandret seg, og vi må tenke nytt om hvordan vi planlegger og bygger, sa Blakstad.

Beredskap og samfunnsutvikling

Senior forretningsutvikler Johan Kristian Møller fra SINTEF løftet frem behovet for å integrere beredskap i planleggingen på en helt annen måte enn i dag.
– Brannsikring er lovpålagt, men andre trusler er ikke regulert. Det gjør det vanskelig å ta nødvendige grep i dag, understreket Møller.

Byggsektoren: Fra kald krig til klimakrise

Konserndirektør i Skanska, Per Magnus Aglen, minnet om at et uforberedt samfunn er et samfunn i krise.
– Vi må bygge med blikket på ekstremvær, robusthet og klimavennlighet. Samtidig må vi ikke glemme å redusere forbruket vårt og ta vare på miljøet, sa Aglen.
Han fremhevet modulbygging som eksempel på en effektiv løsning både for klimatilpasning og sikkerhet, og etterlyste enklere regelverk for å få til robuste løsninger.

Kritisk infrastruktur og forsikring

– Vi må få en større sense of urgency og aksept for at politkerne kan bruke penger på dette området for å trygge samfunnet, sa Vibeke Nossum i sin innledning.

Line Gjengedal, Nordic Head of large, complex and international claims i IF Forsikring, var enige i det og hun delte noen erfaringer med beredskap før, under og etter kritiske hendelser:

– Beredskaps-Norge er gode når krisen først inntreffer, men vi må bli bedre på forberedelser og læring i etterkant, sa Gjengedal.

Hun viste til tall som understreker alvoret: Ekstremåret 2023 kostet Norge 4,2 milliarder kroner. I dag bruker vi 5,5 milliarder årlig, og i 2100 kan kostnadene være oppe i 19 milliarder.

– Vi må øke investeringene i forebygging fra dagens 585 millioner til flere milliarder årlig, understreket hun.

– Hvis vi ikke har en plan for sense of urgency, vil vi fortsette å prate, prate, prate.

Panelsamtale: Fra ord til handling

Deltakere fra SINTEF, IF Forsikring og Forsvarsbygg var enige i hva Norge trenger for å bli bedre forberedt på kriser i framtida.

I panelsamtalen var det bred enighet om at vi trenger:

• Robuste prognosemodeller og simuleringsverktøy for kommunene.
• Tidlig involvering av aktører i byggeprosesser.
• Aksept for langsiktige investeringer i beredskap og klimatilpasning.

Forsvarsbygg: Samarbeid på tvers

Avdelingsdirektør Anders Haavik Nilsen fra Forsvarsbygg understreket behovet for samarbeid mellom etater, sektorer og nasjoner:

– Vi skal etablere, opprettholde og gjenopprette forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg i fred, krise og krig. Det krever tett samhandling med det sivile samfunnet, sa Nilsen. 

– Det nye trusselbildet er øst-vest, som er nytt for oss. Vi omsetter for ca 14 mrd i året og 70% av dette er oppdrag som går til leverandører i  privat sektor. Vi er helt avhengig av det sivile samfunnet, understreket Nilsen. 

Veien videre

Seminaret ble avsluttet med rundebordsdiskusjoner om kunnskapsbehov og løsninger. Vi takler kriser greit når de oppstår og vi har et tillitsbasert samfunn som fungerer bra. 

– Vi må tenke rundt trekanten robusthet, redundans og restitusjon. Vi driver med hverdagsberedskap hele tida og det er viktig å huske på hvordan vi kan utnytte dette også når vi snakker om kriseberedskap.  Det er totalberedskapen i samfunnet vi må få til å fungere, sa Cato Løkken i Statens Vegvesen.   

Et samstemt budskap fra deltakerne var helt tydelig:
Vi må planlegge mer langsiktig, øve mer – og handle nå.