COP30: Kutte SF6-utslipp

Anbefalinger

• Innfør global rapporteringsplikt. Krev registrering av anskaffelser, bruk og utslipp av SF₆ i alle sektorer, inkludert forsvar.

• Krev tiltak for å redusere utslipp. Innfør standardiserte krav til håndtering av SF₆ gjennom hele livsløpet fra produksjon, bruk, til destruksjon.

• Bruk avgifter som virkemiddel. Innfør enhetlige avgifter på SF₆ globalt for å begrense bruken og stimulere til alternativer.

• Planlegg utfasing. Sett en global tidslinje for å fjerne SF₆ fra nye og eksisterende anlegg.

• Utvikle alternativer. Øk forskningen på nye teknologier som kan erstatte SF₆ i elektriske anlegg på alle spenningsnivå.

• Støtt retrofill-løsninger. Utvikle metoder for å erstatte SF₆ i eksisterende anlegg med alternative gasser for raskere avvikling.

Situasjonen i dag

SF₆ er den sterkeste klimagassen vi kjenner til med 24 300 ganger så høyt globalt oppvarmingspotensial (GWP) som CO₂ og en levetid i atmosfæren på minst 1 000 år. SF₆ har tidligere hatt vide bruksområder, men i dag er bruken i stor grad begrenset til isolasjonsgass i elektriske koblingsanlegg og diverse formål i forsvarsindustrien.

SF₆ er brukt i nesten alle elektriske koblingsanlegg (effektbrytere, gassisolerte koblingsanlegg, kabelendemuffer etc.) på distribusjons- og transmisjonsnivå (mellom- og høyspenning). Det har vært jobbet systematisk med å redusere lekkasjer av SF₆ fra elektrisk utstyr over mange år, men for nettselskaper er dette likevel deres største enkeltkilde til direkte klimagassutslipp. Særlig er havarier eller menneskelig feil i forbindelse med installasjon og reparasjon kilder til omfattende utslipp.

Etter hvert som verden elektrifiseres, ventes strømnettet globalt å mer enn dobles innen 2050. Hvis denne utbyggingen skjer med dagens teknologi, kan mengden installert SF₆ mangedobles. Dette gjelder særlig land utenfor Europa, hvor elektrifiseringen skjer raskt.

EU har lagt en plan for utfasing av SF₆ i nye elektriske anlegg innen 2032 gjennom den nye F-gass-forordningen, og California har innført lignende tiltak. Flere alternative teknologier er nå tilgjengelige, men implementeringen går sakte fordi løsningene for de høyeste spenningsnivåene har kommet sent og er dyrere enn tradisjonell SF₆-teknologi.

Bruk av SF₆ i forsvarsindustrien er lite omtalt både når det gjelder bruksområder og volumer da det ikke rapporteres til offentlige registre. Manglende åpenhet gjør det vanskelig å få oversikt over totale utslipp og hindrer helhetlig regulering.

Løsning

Europa har ledet an globalt med å stille krav til minimering av lekkasjer fra elektriske anlegg via obligatorisk sertifisering av de som jobber med SF₆, samt rapportering av anskaffelser, tap og avhending av gass, i tillegg til utfasing av SF₆ for nye anlegg. I Norge er SF₆ kraftig avgiftsbelagt som et insentiv for redusert bruk og utslipp. Tilsvarende ordninger bør innføres globalt. Slik vil vi få en samlet oversikt over omfanget av negativ klimapåvirkning som følge av SF₆, samt redusere bruken.

Forskning på alternative teknologier til SF₆-fylte elektriske anlegg må intensiveres samtidig som det legges til rette for standardisering og erfaringsutveksling mellom brukere og leverandører. Det er, og bør være, strenge krav til forsyningssikkerhet, og ny teknologi må være like pålitelig som den gamle.

Forskning på hvordan man kan bruke alternative gasser til ‘’retrofill’’ av eksisterende SF₆-fylte anlegg er svært viktig for å få fortgang i avviklingen av SF₆ da det vil ta lang tid å skifte ut eksisterende SF₆-isolert infrastruktur med ny teknologi. Rapportering av bruk av SF₆ i forsvarsindustri og forskning på egnede alternativer er også viktig for å få en helhetlig oversikt over bruk og utslipp av SF₆.