COP30: Kutte metangassutslipp

Anbefalinger

• Gjør «Global Methane Pledge» forpliktende. Utvid avtalen i samarbeid med industrien (OGCI) med nullvisjon for tekniske utslipp.
• Styrk kunnskapen om lavkonsentrasjonskilder. Invester i forskning på teknologier som kan fjerne metan fra landbruk, rismarker og naturmiljøer.
• Reduser metanutslipp fra olje og gass. Innfør strengere krav til overvåking, rapportering og bruk av beste tilgjengelige teknologi for å hindre lekkasjer.
• Gi økonomiske insentiver. Bruk avgifter og regulering slik at det blir billigere å investere i utstyr enn å slippe ut metan.
• Utvikle teknologi for konvertering. Støtt løsninger som kan omdanne metan fra lavkonsentrasjonskilder til CO₂ eller metanol.

Situasjonen i dag

Atmosfærisk metan er den nest viktigste klimagassen etter CO₂ som påvirkerglobal oppvarming. Ifølge den sjette vurderingsrapporten fra IPCC, har metanutslipp fra alle menneskelige aktiviteter bidratt med omtrent 0,5 °C til den observerte globale oppvarmingen. Metan har 30 ganger høyere oppvarmingseffekt enn CO₂ over 100 år, og over 80 ganger høyere i et 20-årsperspektiv.

Metanutslipp utgjør omtrent 14 prosent av klimagassutslippet i EU, 10 prosent i Norge og 11 prosent i USA (målt i et 100-års-perspektiv). Disse utslippene er hovedsakelig drevet av landbruksaktiviteter, avfallshåndtering, og utvinning og bruk av fossilt brensel som olje og gass og kull.

Metanutslipp fra olje- og gassvirksomhet kan oppstå i ulike deler av verdikjeden og man må skille mellom konvensjonelle reserver og skifergass/oljesand. Dette skyldes delvis lekkasjer og delvis valg av teknologier som ventiler som opererer med hydraulisk løsninger som slipper ut metan. U.S. Environmental Protection Agency (EPA) har undersøkt forskjellige kilder til metanlekkasje fra tekniske installasjoner, og mange teknologier bidrar til disse utslippene.

Selv om metanutslipp fra olje- og gassindustrien samt landbruk og kjøttproduksjon har fått størst oppmerksomhet, kommer en betydelig del av metanutslippene globalt fra risdyrking. Ris er basismat for halvparten av verdens befolkning, og produksjonen er kilden til halvparten av verdens utslipp av metan fra dyrket mark. En annen kilde til metanutslipp som også er viktig, er myrområder. Det er svært utfordrende å fjerne metan fra lavkonsentrasjonskilder fordi konsentrasjonen av metan er 5-200 ganger lavere enn CO₂ i luft.

Analyser og satelittmålinger viser også at metan utslipp er underrapport. Det gjør det vanskeligere å få et nøyaktig bilde av problemet. En rapport fra FNs miljøprogram om metan viser at å kutte metanutslippene med 45 prosent i dag kan redusere oppvarmingen med 0,28 ˚C ved midten av århundret – og bidra til å holde verden på fortsatt kurs mot målet om mindre enn 2 ˚C global oppvarming.

Løsning

USA og EUs lanserte «Global Methane Pledge» (GMP) under COP26 med mål om å redusere globale metanutslipp med 30 prosent innen 2030 fra 2020 nivå. Avtalen har skapt oppmerksomhet, men er frivillig. For å få reell effekt må landene gjøre løftene bindende og etablere nasjonale mål og rapporteringssystemer. EUs regulering av metanutslipp fra energisektoren er viktig for å få en bedre oversikt over metanutslipp og for å få bedriftene til å reparere lekkasjer så raskt som mulig.

Teknologisk er potensialet stort: Ifølge IEA kan man redusere om lag 35 % av metanutslippene fra olje- og gassindustrien med eksisterende, lønnsomme løsninger. Norge har allerede svært lave lekkasjer, blant annet på grunn av metanskatt og strenge HMS-krav. En av de viktigste faktorene for å oppnå dette er at investeringer i teknisk utstyr er billigere en prisen for utslipp. Mens reduksjon av metanutslipp fra olje- og gassindustrien er et lavthengende tiltak som kan oppnås med eksisterende teknologi, må vi også fjerne metan fra relativt lavkonsentrasjonskilder for å oppnå reduksjonsnivåer som kan gi en betydelig innvirkning på klimaet. Det utvikles teknologier for å konvertere metan fra disse lavkonsentrasjonskildene til CO₂ eller metanol, men teknologiene er i tidlige utviklingsstadier.