COP30: Bærekraftig kjøling

Anbefalinger

• Prioriter naturlige kuldemedier ved offentlige anskaffelser. Løsninger basert på CO₂, NH₃, hydrokarboner og damp bør kreves tilbudt i alle anbud.
• Innfør strenge grenser for GWP. Innfør en utfasing av fluor-baserte medier i henhold til EUs F-gas forordning og styrk forskning som bidrar til å utvikle løsninger basert på naturlige kuldemedier.
• Etabler incentiver som sikrer innsamling og destruksjon av alle fluor-baserte kuldemedier, også PFAS-baserte som ikke omfattes av dagens GWP-baserte returordning.
• Moderniser standarder for brennbare medier slik at større fyllingsmengder av hydrokarboner kan brukes i kjøleanlegg og varmepumper for bygg og industri.
• Støtte utvikling av  høytemperatur varmepumper med naturlige arbeidsmedier som kan levere 100–200 °C prosessvarme og dermed erstatte fossile varmekilder i industrien.
• Incentiver teknologioverføring og finansiering av bærekraftige kjøleløsninger til LMIC/UMIC for å redusere utslipp, energibruk og matsvinn globalt.

Situasjonen i dag

Behovet for kjøling øker kraftig som følge av klimaendringer og høyere temperaturer. Ifølge UNEP er bærekraftig kjøling avgjørende både for klimatilpasning og for å redusere klimagassutslipp. Montrealprotokollen (1989) stoppet bruken av ozon-nedbrytende KFK, men erstatningen – HFK – har vist seg å være svært potente klimagasser. Kigali-tillegget (2019) forplikter til en gradvis reduksjon, men utviklingen går for sakte. Ved å gå over til ozon- og klimavennlige alternativer kan vi unngå mer enn en halv grads temperaturøkning på jorda innen utgangen av århundret.

En ny utfordring er erstatningsstoffer for HFK, så kalte HFO-er, som har lav GWP (global warming potential) men faller inn under kategorien PFAS (Perfluorerte stoffer). De brytes helt eller delvis ned til TFA (trifluoreddiksyre) som senere akkumuleres i naturen som «evighetskjemikalier». Det finnes foreløpig ingen restriksjoner for disse stoffene, men 5-lands gruppen, hvor Norge deltar sammen med Tyskland, Nederland, Danmark og Sverige, har foreslått å fase ut stoffene.

Kjøling er også svært energikrevende. I land med fossilbasert strømproduksjon gir kjøling store indirekte utslipp. Derfor er høy energieffektivitet, varmegjenvinning og overgang til fornybar energi helt avgjørende for bærekraftig kjøling.

Norge har kommet langt, med avgiftssystem for kuldemedier basert på CO₂-prising og GWP, samt returordning som har bidratt til full utfasing av F-gasser i dagligvaresektoren. Likevel gjenstår utfordringer knyttet til PFAS-baserte medier og standarder som begrenser bruken av naturlige, men brennbare kuldemedier.

Løsning

Overgangen til naturlige kuldemedier (CO₂, NH₃, hydrokarboner, vann og luft) gir både klimavennlige og helsemessig trygge løsninger. Disse stoffene finnes naturlig i biosfæren, har ingen ozon- eller klimaeffekt og er godt dokumenterte i norsk og internasjonal forskning. Å møte behovene for kjøling på en bærekraftig måte kan hjelpe over en milliard mennesker med klimatilpasning og redusere kostnadene knyttet til energitransisjonen fra fossile brensler til fornybare energikilder med anslagsvis 3,5 billioner dollar innen 2030, ifølge UNEP. Mange av landene, spesielt lavinntektsland (A5), kan hoppe direkte over fra HKFK og HFK stoffer til bærekraftige alternativer, uten å gå via midlertidige og kostbare løsninger som må fases ut om få år.

En viktig del av løsningen er å utvikle teknologier for varmepumper og kjøleanlegg som kan erstatte fossile varmekilder til romoppvarming eller industrielle prosesser. Hydrokarboner (HC) og andre naturlige medier er svært godt egnet til dette formålet, men dagens standarder begrenser kapasiteten, spesielt for brennbare medier. Utvikling og tilpasning av standarder som tillater større fyllingsmengder er derfor nødvendig for å utnytte dette potensialet. I tillegg bør det legges vekt på å integrere systemer for utnyttelse av overskuddsvarme, som kan bidra til å redusere energibehovet ytterligere og forberede total energieffektivitet.

I tillegg til å erstatte potente klimagasser og direkte utslippskutt, kan naturlige kuldemedier også bidra til en energibesparelse. For supermarkeder som bruker CO₂ som kuldemedium, er det blitt demonstrert en reduksjon av strømforbruket på omtrent 35 prosent gjennom å integrere alle behovene for kjøling, frysing, oppvarming og klimakjøling i samme anlegg. Over 150 000 slike anlegg er nå i drift globalt, og flere norske dagligvarekjeder har klart å fase ut sin bruk av F-gasser på gjennom dette.

Et annet eksempel er fiskefartøy, hvor fisken må kjøles eller fryses. I store deler av den globale fiskeflåten brukes fortsatt HKFK 22, som både har ozonnedbrytende effekt og er en betydelig klimagass, mens man i Norge stort sett bare bruker naturlige kjølemedier (NH₃ og CO₂). Med enkle effektive kjøleanlegg kan man opprettholde kvaliteten og sikre mye mat, som trengs til en økende befolkning. Ser man på langtransport med kjølte varer i kjølecontainere (reefer containers) så brukes også stort sett HFK-er til dette. Her er et stort potensial for forbedring, hvis man utvikler og tar i bruk effektive kjølesystemer med CO₂ eller hydrokarboner.