Hele verden samles til klimatoppmøtet COP22 i Marrakech i denne og neste uke. Marie Bysveen fra SINTEF rapporterer hjem i denne bloggen.
På mandag ettermiddag hadde jeg mitt viktigste oppdrag her på COP22. Jeg skulle lede et arrangement på EUs paviljong på klimatoppmøtet om CO2 fangst og lagring.
Som leder av den Europeiske forskningsalliansens EERA sitt program for CCS så hadde vi fått innvilget å arrangere en såkalt Side-Event med tittelen «The role of CO2 Capture and Storage in meeting the 2 oC target». Dette hadde vi i EERA gjort sammen med en gruppering av andre globale CCS aktører.
Jeg møtte opp på EU paviljongen og gledet meg skikkelig til å diskutere global CCS – og forhåpentligvis få nye erkjennelser og ny forståelse til bruk i vårt videre arbeid. Både i utformingen av forskningsagendaen i Norge og Europa – og som spirer til helt konkrete nye prosjektidéer.
Ikke sjelden får jeg de første spede prosjektidéene i samtaler rett før eller rett etter slike arrangementer. Da er ofte deltagerne veldig gira, full av adrenalin – og ikke minst kreative og åpne 🙂
Da jeg kom inn på rommet hvor vi skulle ha arrangementet så var veggene der fremme helt blå – i EUs ‘farger’ – og med et digert EU-flagg i hjørnet, sånn rett ved talerstolen. Blir aldri helt vant til det. Vi er jo ikke med i EU – men vi er med i Energiunionen og er et såkalt SET-plan land. Det er viktig for den jobben vi gjør.
Etter å ha hilst på medarrangørene, så fikk jeg endelig truffet Stig Svenningsen fra OED, som jeg hadde invitert til å snakke om Norges såkalte Fullskalaprosjekt på CCS som nå skal kjøres i gang.
Viktig at forskningsmiljøene deltar på klimatoppmøte
Verden ser faktisk til oss – noe som er utrolig kult! Jeg har snakket med Stig på telefonen mange ganger, men ikke truffet ham «in person» før. Han kom rett fra de forhandlingene 100 meter borti gangen, og fortalte at han bruker inntil 2 måneder (!) av arbeidsåret på denne typen forhandlinger. Virket som han syns det var skikkelig artig også!
Og – for SINTEF merket jeg meg at han syntes det var viktig at forskningsmiljøene var representerte på disse klimatoppmøtene, da han sa at vi fra norsk side ønsket å fokusere på kunnskapsbasert dialog. Så da vet vi det – ikke dumt å prioritere å være her, altså.
Innleggene vi var som følger:
- CCS – Completing the portfolio of mitigation measures – Mark Bonner GCCSI
- Deploying CCS in Norway – Stig Svenningsen
- CCS for reducing emissions from industry – Bellona
- CCS in achieving negative emissions – Tim Dixon IEA GHG
De hadde fått streng beskjed om ikke å bruke mer enn 14 minutter hver, slik at vi skulle ha en halv time til diskusjon. Underveis satt jeg og lurte på hvordan jeg skulle starte opp diskusjonen. Jeg la merke til en rad med tre unge studenter som lyste i øynene der på rad fire, tror jeg det var. To jenter og en gutt. Ideen begynte å vokse i meg, hva om jeg går høyt på banen og spør hva de har hørt?
Så – da stillheten senket seg, og ordet var mitt – så sa jeg:
Thanks to all the speakers for all your very valuable contributions. I would now like to invite you in the audience to a discussion. And first of all – I must say that I am very pleased to see that we have so many young people with us today. And, I would be very happy if you could share some of your thoughts with us: What have you heard today? What do you think, that we – as a CCS community – should focus on in the future in order to communicate CCS much better than before?’
Det første som skjedde var at et par av paneldeltagerne bøyde seg frem mot meg tilnærmet sjokkert mine lurte på hva det var jeg holdt på med? Jonas fra Bellona mumlet «eksamensspørsmål». 🙂
Kidsa må med
Men, jeg hadde en god følelse. Og, da Grace åpnet munnen (ja – jeg fikk senere vite navnet) så var jeg sikker på at dette var rett: Hun kommenterte med stor overbevisning om viktigheten av CCS og hun takket ærbødigst for meget informative foredrag. Det samme gjorde medstudenten ved hennes side etterpå. Det funka så utrolig bra! Jeg ble nesten beruset innvendig.
Kidsa skal arve jorda vår – og vi trenger desperat å forstå hva som trigger dem når løsningene skal finnes.
Etter studentene fikk vi vi masse gode spørsmål og innspill. Arrangementet var en suksess. At Norge vises og at vi tar så mye ansvar gjør meg også stolt.
Tim fra det Internasjonale Energibyrået sitt arbeid på CCS, og en håndfull av andre globalt sentrale CCS-folk inviterte meg til å bli med dem på middag etterpå. Blant dem var også «Mr. Mike som gjør CCS i praksis i Canada'» samt det samme for «Mr. Tony fra Sør Afrikas OED», og den utrolig interessante jus-eksperten Bess som snakket om hva som nå måtte oppnås i forhandlingene for å klargjøre Parisavtalen bedre for internasjonal CCS.
‘Make articles 6 and 10 play together’ – lærte jeg.
Og Kathleen fra Texas – som var opptatt av at det finnes mekanismer for å få med land i tredje verden med på CCS nå.
Magisk
Jeg var egentlig helt pumpa etter en lang dag, og var et øyeblikk usikker på om jobbmiddag egentlig var tingen i dag. Stedet var over torget (der slangene hadde vært dagen før..) og inni et hjørne. Forbi noen stilige menn i marokkanske hatter og gevanter som ønsket velkommen, opp ei trang trapp – og ‘Please sit there’. Da ble vi plassert i en sofa for å vente…
Vi ble henvist inn i en restaurant, som bare føltes helt magisk og eventyrlig. Lukten, stemningen, lydene og interiøret. Kort fortalt ble det veldig hyggelig, jeg fikk langtidsstekt lam i tagine – på bildet ser dere også visittkortene mine ligge under duken.
Når jeg tenker over det etterpå – så fikk vi snakket om en helt utrolig mengde med interessante og viktige globale CCS-issues. Veldig glad for at jeg ble med på denne middagen.
Før jeg sluknet etter en begivenhetsrik dag så sjekket jeg eposten en gang til – og der ventet følgende epost fra Grace meg:
My name is Grace L. and I am the undergraduate student researching CCS who came to your presentation. I unfortunately had to leave before I could speak to you due to a strict curfew for dinner with my professor and other students. However, I greatly enjoyed your presentation and wanted to thank you all for engaging my fellow students and I. It was a wonderful experience for all of us. Sincerely Grace L.
Fantastisk rørende. Og – en helt herlig slutt på en begivenhetsrik dag på klimatoppmøte.
I morgen kommer siste oppdatering fra Marrakech. Følg med…
Kommentarer
Kjempereportasje !!
Så hyggelig at du likte den Arne! Skal hilse og si fra til Marie 🙂