Ved å ta i bruk restråstoffer kan norsk landbruk utvikle egen, lokalt produsert biobasert emballasje. Landbruket får slik nye muligheter for økt verdiskaping og vi bidrar til mer miljøvennlige emballasjeløsninger.
Matvarer som produseres, bearbeides og selges nært der de blir spist har økt de siste årene, drevet frem av faktorer som miljøbevissthet, støtte til lokale produsenter og økt fokus på kvalitet, mattrygghet og helse.
Kortreist mat gir mange fordeler, men også innpakningen av maten spiller en viktig rolle. Den skal beskytte mot forurensning, fysisk belastning og fuktighet, samtidig som mengden unødvendig avfall blir begrenset.
Hvordan kan vi gjøre emballasjer mer kortreist og lokalt produsert ved hjelp av ny forskning?
Tenker nytt rundt landbruksavfall
I tråd med EUs bioøkonomistrategi og forordningen om emballasje og emballasjeavfall (PPWR), har det SINTEF-ledede prosjektet Agriwaste sett på hvordan restråstoff i norsk landbruk kan brukes som emballasjemateriale.
Ved å kartlegge typer, mengder og tilgjengelighet av restråstoffer i Norge, har prosjektet identifisert de mest egnede råstoffene, evaluert relevante emballasjeteknologier og vurdert mulige bruksområder.
– Det handler ikke bare om å erstatte plast eller papir – det handler om å tenke nytt om produksjonsteknologier og forsyningskjeder for å lukke lokale materialsløyfer, som vil si at restråstoffet ikke blir kastet, men går tilbake til bruk igjen, sier forsker Theresa Rücker.
Fordelene ved å utnytte landbruksavfall til ny emballasje er mange: Lokaløkonomien styrkes ved at det skapes nye inntektsstrømmer for bønder, transportutslipp reduseres ved at import av emballasje minimeres og en oppnår mindre forsøpling ved at den nye emballasjen er komposterbar.
Og potensialet er stort. Ifølge studier fra Nofima produserer norsk landbruk omtrent 500 000–700 000 tonn halm årlig, hvorav kun rundt 100 000 tonn brukes til fôr, og noe til gjødsel. Med andre ord er 500 000 tonn halm tilgjengelig for andre formål.
I tillegg kommer 45 000 tonn restprodukter fra kornproduksjon, grønnsaker og frukt som blir liggende igjen på jordene. Dette blir som regel kastet eller brukt til lavverdiformål som kompost.
Fiber- og stivelsesrike råstoffer med høyt potensial
For å produsere biobasert emballasje trengs fornybare råstoffer som er rik på for eksempel stivelse eller cellulose. Disse kan videre prosesseres til plastmaterialer eller brukes direkte som cellulosefibre til å lage fiberemballasje som kartong og papp.
Agriwaste-prosjektet har avdekket at det finnes flere typer restråstoff fra landbruket som har et godt potensial som råstoff for slik biobasert emballasje.
– Dette gjelder særlig materialer som er rike på fiber, cellulose, stivelse eller keratin, slik som korn, halm, gran, furu, potet og gulrot. Ull og fjær kan også brukes i tørrforming og til termisk isolasjon i emballasje, sier forsker Chiara André-Zarna.
Ny teknologi kan være løsningen for bønder og lokale næringer
Ved hjelp av enkle, desentraliserte teknologier kan norske bønder og lokale næringer selv foredle restmaterialene sine til biobasert, komposterbar emballasje.
– Teknologiene som trengs for å lage agriwaste-emballasje ligner i stor grad de som brukes for produksjon av papir-, papp- og plastemballasje i dag, sier forsker Theresa Rücker, og forteller videre at det er enkelt å omdanne et restråstoff til en emballasjeform.
– Vi har sett at «dry‑molding»‑prinsippet viser seg til å være lovende for rask og energieffektiv behandling/forming av fibermaterialer. Det trengs bare en kvern, en form og en varmpresse.
Bør se til Tyskland
For at Norge skal lykkes med emballasje laget av agriwaste må forskning, industri og politikk spille sammen for å skape kompetanse, markedsmuligheter, enhetlige rammevilkår og fleksible, konkurransedyktige teknologiske løsninger.
Tyskland viser hva som er mulig når politikk, industri og forskning trekker i samme retning. Landet produserer i dag rundt 43 millioner tonn halm (fersk masse), hovedsakelig fra kornproduksjon. Mellom 20 og 30 prosent av halmen kunne brukes som råstoff til biobasert emballasje, komposittmaterialer og energiproduksjon.
Kommersielle aktører har allerede tatt teknologien i bruk. Tyske bedrifter produserer formpressede fibermaterialer og biopolymeremballasje basert på hvetehalm og sukkerbetemasse. Dette reduserer behovet for jomfruelige trefibre og importert plast, og viser at Tyskland ikke bare forsker på løsninger – de har også industrialisert dem.
– Det trengs mer forskning og utvikling på lokale råstoffer, material-, prosess- og produksjonsteknologi for å gjøre løsninger basert på agriwaste robuste, skalerbare og økonomisk attraktive. Forskning må kobles tettere med industri for å skape prototyper og pilotproduksjon i praksis, avslutter Theresa Rücker.
https://gemini.no/2025/12/vil-plasforbruket-til-livs-med-a-bruke-norske-landbruksrester/
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!