Hva blir våre neste transformative infrastrukturer?

Etter mellomlanding i Toronto fløy jeg i forrige uke over «The grand lakes». Langt der nede er Thunder Bay. Har sett en dose Netflix og bestemmer meg for å lese canadiske aviser for å fange litt stemning og forstå litt av Canada. Som andre aviser verden over har The Globe and Mail reportasjer om forretning, sport og legalisering av cannabis – det siste er ekstra aktuelt for tiden i forbindelse med legalisering.

Infrastruktur som påvirker i årtier

Den artikkelen som virkelig fanger oppmerksomheten handler om infrastruktur og om å tenke gode og store nok tanker om fremtiden. Artikkelen var skrevet av blant andre Kilian Berz, en senior partner og direktør hos Boston Consulting Group.

Eksempler på viktige infrastrukturinvesteringer for Canada som blir trukket fram er Welland and Rideau-kanalene bygd på 1830-tallet, Canadian Pacific Railway på 1880-tallet, og TransCanada rørledning og Saint Lawrence-kanalen ferdigstilt på 50-tallet.

Budskapet er at:

Modige beslutninger om å investere i transformativ infrastruktur av spesiell interesse for nasjonen påvirker samfunnsutviklingen i mange årtier fremover.

Hva er vår tids store transformative infrastruktur?

Disse investeringene gir muligheter for utvikling, handel og verdiskaping for mange aktører. Det som er oppfordringen i artikkelen er at samfunnet fremdeles må lete etter hva som skal være de store og viktige investeringene i nasjonal infrastruktur: transformativ infrastruktur.

Utfordringen er å ta gode beslutninger som til tross for høye kostnader som vises på statsbudsjettene gavner nasjonen og menneskene som bor der. Det store spørsmålet i følget forfatterne er: Hva er vår tids store infrastrukturinvesteringer?

Handler det om digitalisering, autonom og utslippsfri transport eller er det andre transformative investeringer som skal ta oss inn i fremtiden?

Så hva med Norge?

Så kommer spørsmålet til oss: vi som jobber med forskning innen energiområdet og som skal følge med på det som skjer rundt oss og bruke denne informasjonen til å mene noe om fremtiden og hva som blir de gode løsningene for samfunnet og enkeltpersonene i det.

For meg ble artikkelen i den Canadiske avisen en påminnelse om at det er viktig å gjøre de riktige tingene, ikke bare gjøre tingene riktig.

Hvilke svar får vi hvis vi ser hjem og stiller de samme spørsmålene her?

Hva er de transformative infrastrukturinvesteringene vi bør ta de neste årene som gjør oss bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer. De investeringene som gjør at vi tar lederskap i verden mot et bærekraftig energisystem og ren energi til alle.

Har noen ideer…

Har jeg noen ideer? Tja – i Norge har vi noen fantastiske forutsetninger og de er kanskje opplagte, men noen må ta beslutningene og vi som stemmer må stemme på de som tør det.

Vi er en energinasjon som etter krigen temmet nasjonens vassdrag for å forsyne samfunnet med ren, fornybar vannkraft, og som på 70-tallet startet det norske olje- og gasseventyret med transformativ gassinfrastruktur som har gitt oss fantastiske inntekter og teknologiutvikling. På 80-tallet var vi høye på oljen, og på 90-tallet begynte vi å lagre CO₂ i Utsiraformasjonen på Sleipner.

Hvor leder dette?

Vi har en formidabel gassformue i landet, gitt at gassen har et marked i fremtidens energisystem.

Verden trenger ren energi uten CO₂-utslipp

Jeg tror at vi trenger å ta noen store beslutninger om fremtidens bærekraftige energisystem. Verden trenger ren energi, varer produsert uten CO₂-utslipp og bærekraftig transport.

Vi trenger fornybar energi, energieffektivisering, elektrifisering og CO₂-håndtering.

Ikke en satsing, men en bred satsing. Og digitalisering vil transformere og effektivisere alle områdene jeg nevner.

Norge har råd og anledning til å ta ledende roller på flere av disse områdene. En mulighet er å fatte beslutningen om å bygge det norske fullskalaprosjektet for CO₂ håndtering. Denne investeringsbeslutningen skal etter planen tas i 2019.

Fullskala CCS kan være starten på noe enda større…

I det norske fullskalaprosjektet skal CO₂ fanges fra industrianlegg på Østlandet, fraktes med skip til et samlingspunkt på Vestlandet før den transporteres i rør og injiseres i formasjon i nærheten av Trollfeltet som heter Smeaheia. Dette prosjektet kan være starten på noe enda større. Et lager for CO₂ i Nordsjøen vil ha kapasitet til mye mer CO₂ enn den som kommer fra Yara, Norcem og Klemetsrud.

CO2 lagring kan transformere Norge

Hva om vi bruker denne muligheten til å lage hydrogen fra naturgassen og samtidig håndtere CO₂ fra denne prosessen ved å lagre den i Smeaheia? Da har vi minst to muligheter for naturgassen: – den ene muligheten er å selge naturgass til Europa og ta tilbake CO₂ fra bruken av naturgassen, – den andre muligheten er å lage hydrogen fra naturgassen og samtidig lagre CO₂ i Smeaheia.

Det vil kreve infrastruktur – og den vil være transformativ. Kan -og vil vi bli en nasjon som produserer og eksporterer ren hydrogen til verden?

Her i staten Saskatchewan i Canada har jeg besøkt Boundary Dam-prosjektet som er verdens første kullkraftverk med CO₂-fangst. Her har SaskPower med betydelig støtte fra staten satset på å ta i bruk teknologi som vil ha enorm betydning for fremtidens utslippsfrie industri og kraftproduksjon. Dette er det første anlegget i full skala.

CCS-teknologiene vil etter hvert bli bedre, mer effektiv og billigere. Vi har gjort mange forbedringer etter T-Forden, slik vil det også være med energiteknologiene. Modige investeringer i transformativ infrastruktur vil bidra til at Norge også i fremtiden er en ledende energinasjon.

• Les mer om vårt forskningssenter på CCS.