COP30: Sol

Anbefalinger

• Frem sol på bygg. Bruk lovverk og insentiver for rask utrulling av solceller på tak og fasader.
• Sats på storskala løsninger. Utvikle solanlegg med todelt arealbruk (for eksempel kombinasjon av sol og landbruk) for å redusere arealkonflikter.
• Sikre sirkularitet. Design paneler for resirkulerbarhet og bygg en sirkulær verdikjede for sol.
• Motvirk monopoler. Gjenoppbygg europeisk solindustri for å redusere avhengigheter og global dominans fra enkeltland.
• Samordne regelverk. Etabler felles insentiver og standarder på tvers av land.
• Integrer med lagring og nett. Utvikle lagringsløsninger, digitale styringssystemer og prognoseverktøy.
• Sats på ny teknologi. Prioriter silisiumbaserte tandemceller for høyere virkningsgrad.

Situasjonen i dag

Solceller omdanner sollys direkte til elektrisitet uten å gå via andre energibærere. Teknologien er svært fleksibel; den kan brukes i alt fra små spesialapplikasjoner til store solparker, og strøm kan produseres der behovet er. Dette har ført til en årlig vekst i produksjon av solcellesystemer på rundt 26 prosent årlig mellom 2013 og 2023. I dag er de globale investeringene i solceller større enn alle andre genererings-teknologier til sammen, og er ventet å bli den største bidragsyteren til fornybar elektrisitet i 2028.

Solceller vil i likhet med all fornybar energi trenge mye areal. I dag er det beregnet at 2,2 prosent av Europas totale areal kan brukes til energiproduksjon fra sol og vind, og kun 0,2 prosent av dette er solceller på hustak. En rask skalering av solkraft vil derfor kunne skape arealkonflikter. Samtidig har teknologien et stort materialbehov, og etter hvert som eldre solpaneler fases ut, vil volumet av avfall øke. Dette gjør sirkularitet og resirkulering avgjørende for en bærekraftig verdikjede.

Virkningsgraden for kommersielle solpaneler har økt fra 16 til over 22 prosent i løpet av de siste ti årene. De mest avanserte solcellene nærmer seg den teoretiske grensen for dagens teknologi, og videre framgang krever nye materialer og produksjonsmetoder.

Det er politisk og sikkerhetsmessig nødvendig å sikre lokal produksjonskapasitet for å unngå at enkelte land og regioner får monopol. Europa, og i svært stor grad Norge, var tidligere viktig i verdikjeden for produksjon av solcellepanel, men nå har Asia (94 prosent), og spesielt Kina (86 prosent) tatt over og er totalt dominerende. En re-etablering av sol-industri i Europa og Norge vil kreve politiske grep og utvikling av produksjonsteknologi som også tar hensyn til krav til miljøavtrykk og arbeidsmiljø.

Solenergi er av natur svært variabel, knyttet til variasjoner mellom sommer og vinter, dag og natt og godt og dårlig vær. Dette fører til utfordringer knyttet til balansering av last mot forsyning. Dette er en faktor som kan virke svært bremsende på innfasing av solenergi og må løses med innsats på en rekke områder knyttet til nett og lagringsløsninger. Ut over dette, er utfordringene knyttet til selve solcellesystemene fokusert på digitale løsninger for forutsigbar energileveranse gjennom bruk av datamodeller og kunstig intelligens.

Løsning

Solenergi fra bygninger må utnyttes raskt og fullt ut. For å lykkes må alle aktører i verdikjeden ha stabile og forutsigbare rammebetingelser som gjør langsiktige investeringer mulig. Det er også behov for mer kunnskap om solenergi under nordiske og arktiske forhold, der lave temperaturer og spesielle lysforhold påvirker både ytelse og levetid. For eksempel har lav temperatur positiv innvirkning på bestandighet for systemene; dette har direkte innvirkning på investeringens lønnsomhet.

Men sol på bygg alene er ikke nok. Løsninger for storskala solenergi må utvikles parallelt. Virkninger på natur og miljø må kvantifiseres slik at faktabaserte avveininger kan gjøres. Ordninger som krever todelt bruk av areal, blir en viktig del av løsningen. Vi bruker store areal til matproduksjon, og dersom solceller og tradisjonell matproduksjon deler på arealet, er det mulig å få en svært effektiv arealutnyttelse uten negativ påvirkning på matforsyning. Flytende solcelleanlegg utnytter også areal som kan være mindre konfliktfylt. Her er det viktig å kartlegge og ta hensyn til påvirkningen anleggene har på livet i og under vannoverflaten og utvikle robuste og kostnadseffektive strukturer.

Silisium vil trolig forbli hovedmaterialet i solceller i overskuelig framtid, men videre forskning på kombinasjoner med andre materialer, såkalte tandemsolceller, er nødvendig for å øke virkningsgraden og åpne nye bruksområder. I tillegg må solpaneler designes for resirkulerbarhet, slik at materialene kan brukes på nytt og miljøbelastningen reduseres.

I tillegg til grep knyttet til energilagring og nettverk, er det viktig å utvikle digitale løsninger som kan forutsi variasjonene i forsyningen fra forskjellige typer solanlegg for best mulig integrering. Her blir det vesentlig å utnytte mulighetene som utviklingen av kunstig intelligens har gitt oss.

For å sikre lokal energiforsyning og unngå et marked som er dominert av få, store globale aktører, må næringslivet sikres gode økonomiske forutsetninger og beskyttes mot urettferdig konkurranse. For Europa er det vesentlig at det utvikles teknologi som tar hensyn til standarder for HMS og arbeidsmiljø. En styrket europeisk verdikjede der nasjonale og regionale styrker utnyttes, vil være avgjørende for å bygge en bærekraftig og motstandsdyktig solenergisektor.