Vi kaster hver tredje handlepose med mat

En mer bærekraftig matverdikjede

Det er mange årsaker til matsvinn og disse varierer avhengig av hvor i verdikjeden det oppstår. Jo lenger et produkt har kommet i verdikjeden, desto mer energi og ressurser er brukt for å produsere og håndtere det. På slutten av verdikjeden finner vi oss selv, forbrukerne, som ofte står for den største andelen av matsvinnet.

Matproduksjon krever både energi og andre ressurser, og ved å redusere matsvinn kan vi også redusere klimagassutslippene. En effektiv og robust kjølekjede er avgjørende for å unngå at maten blir dårlig. I Norge har vi stort sett dette på plass, men slik er det ikke over alt. Skal vi nå de globale bærekraftsmålene må vi bidra til å spre gode teknologiske løsninger og metoder til andre land, da særlig lavinntektsland hvor matsvinnet er spesielt stort tidlig i verdikjeden.

Den norske verdikjeden

Norsk industri og næringsliv bidrar allerede til å redusere matsvinn. Scandic Hotels har etablert en sterk kultur for å forvalte maten på en bærekraftig måte. De kommuniserer aktivt med både ansatte og gjester for å redusere matsvinn.

– God mat hører hjemme i magen, ikke i søpla, sier direktør for mat og drikke i Scandic Hotels AS, Morten Malting. Han understreker at arbeidet med å redusere matsvinn ikke bare er en ekstra utgift, det er faktisk både lønnsomt og inspirerende. Små kostnader knyttet til etablering av grunnleggende systemer og rammeverk betaler seg både gjennom miljøgevinster og økonomiske besparelser.

De “stygge” matvarene

Plateful er en bedrift som kjøper matvarer som ikke passer inn i de vanlige distribusjonskanalene ut til forbrukere. Dette kan for eksempel være kyllinglårbiter som kanskje ikke ser ut som forventet, men som likevel kan bli til utsøkte måltider i restauranter og kantiner rundt om i landet.

– Vi sørger for at mer av maten som produseres når helt frem til tallerkenen, sier Anette Hagen, sjef for HR i Plateful. Bedriften ønsker å være et bærekraftig bindeledd mellom produsenter og markedet. Ifølge Hagen er det få aktører i dette segmentet, noe som åpner for spennende vekstmuligheter.

Den viktige temperaturen

Hos Norsk Kylling handler det om temperatur. Rett temperatur i produksjonen er utrolig viktig for produktkvalitet og holdbarhet, og de har senket temperaturen til et betydelig lavere nivå enn regelverkskravet som er 12 grader.

– Dette gir bedre holdbarhet, noe som også har stor betydning for forbrukere, siden en av de vanligste grunnene til at forbrukere kaster mat er usikkerhet knyttet til holdbarheten på produktet ved utløpsdato, sier sjef for bærekraftig innovasjon hos Norsk Kylling, Gisle Bakken.

Det er viktig å se på hele verdikjeden, da hver del kan bidra til å redusere matsvinn, fra produksjon via prosessering, lagring, transport, og dagligvarebutikker til oss forbrukere. Ved å identifisere forbedringsmuligheter i alle ledd, samt styrke forbindelsene mellom dem, kan vi fremme bærekraft i langt større grad.

Hvordan redusere matsvinn i lavinntektsland?

FAO (Food and Agriculture Organization) har estimert at det kastes rundt 1,3 milliarder tonn mat hvert år. Men hvor matsvinnet oppstår varierer ut ifra hvor i verden man befinner seg. I teknologisk utviklede områder som Europa og Nord Amerika oppstår hovedandelen av matsvinnet hos forbruker, mens i fattigere områder som Sør/Sørøst Asia og Afrika sør for Sahara oppstår matsvinnet hovedsakelig under produksjon, håndtering og transport.

For å utvide forskningen og utviklingen i Norge til andre land kan vi samarbeide med industrien, som ser potensial for vekst, eller starte nye prosjekter med støtte fra relevante organisasjoner som Forskningsrådet. Områdedirektør for bærekraftig samfunnsutvikling i Forskningsrådet, Eva Falleth, forteller at de har utlysninger som er relevante for forsknings- og utviklingsprosjekter om matsvinn i lavinntektsland.

– Det er planlagt slike utlysninger i mars neste år, der miljøer som jobber med disse temaene kan søke, sier Falleth.

Nettverksbygging – å lære av hverandre

Vi i SINTEF Ocean planlegger også å etablere sterke nettverk i relevante land. For eksempel har vi i mange år samarbeidet med universiteter og forskningsinstitutter i India. Gjennom flere prosjekter har vi jobbet konkret med å forbedre kjølekjeden, og vi ønsker nå å rette mer oppmerksomhet mot reduksjon av matsvinn i fremtidige samarbeid. Matsvinn i India er et stort problem, spesielt på grunn av ineffektiv infrastruktur for lagring og transport, som fører til at en betydelig andel av ferskvarer går tapt før de når forbrukerne. Det anslås at rundt 30-40 prosent av maten som produseres i India, blir kastet på grunn av mangler i kjølekjeden og dårlig logistikk.

Vi må alle tenke gjennom eget forbruk

I 2017 signerte regjeringen og matbransjen en avtale som handler om å jobbe mot- og redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030. Imidlertid er det husholdningen som står for den høyeste andelen av matsvinn. I 2020 utgjorde matsvinn hos forbrukeren cirka 216 000 tonn, noe som tilsvarer rundt 48 prosent av det totale matsvinnet i Norge.

Alle er enige i at vi må redusere matsvinn, men hvordan skal vi få dette på agendaen til folk flest? Å kaste mindre mat er noe enhver av oss kan bidra med. For eksempel gjennom å planlegge innkjøp og måltider, ikke lage for store porsjoner, lære om hvordan vi skal oppbevare maten på en god måte, samt huske å lukte og smake før maten eventuelt havner i søppelbøtta.

At vi kaster hver tredje handlepose vi tar med oss hjem kan vi ikke godta i 2024.