Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Hav

Veien til smartere oljenedbryting etter utslipp

Nå flytter vi forsøkene våre ut i felt.

Forfattere
Ida Beathe Øverjordet
Seniorforsker
Publisert: 18. nov 2020 | Sist redigert: 27. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

 

Vi forskere hos SINTEF Ocean har i en årrekke studert oljens skjebne og nedbrytning etter utslipp til det marine miljøet. Studiene har hovedsakelig foregått i SINTEFs laboratorier under kontrollerte betingelser. Nå er forsøkene flyttet ut i felt for å finne ut hvordan nedbrytningsprosessene påvirkes av naturlig variasjon i temperatur, lys, vannutskiftning og mikrobielle samfunn, og om data produsert i laboratoriene beskriver det som skjer i naturen på en god nok måte.

Dette gjør vi for å forbedre data som skal brukes for å forutse oljens skjebne, og da bestemme hvilke tiltak som skal settes inn etter oljeutslipp.

Prosessene som bryter ned oljen er avhengig av blant annet temperatur og lys, og vil derfor kunne variere med årstid, og vi er spesielt interessert i å undersøke hva som skjer i tempererte og polare områder. I den forbindelsen er vi også interessert i å undersøke om det er store forsjeller i nedbrytningsprosessene mellom sommer og vinter. I et prosjekt finansiert av Forskningsrådet, «OilDeplete – Field related biodegradation of oil», skal vi undersøke disse prosessene på ulike lokaliter i Norge og på Svalbard. Vi samarbeider med forskere i Canada og Danmark for å sammenlikne dataene fra Norge med data fra Grønland og Canada.

Den første feltutsettingen i Norge ble gjort i Trondheim fra desember til januar, for å få data for vinterhalvåret med lave temperaturer og mens det naturlige lyset er på et minimum. Senere ble det utført to feltforsøk på på Fiskebøl i Vesterålen i samarbeid med Senter for oljevern og marin miljø (SOMM).

Forsøkene gjøres ved at vi setter ut rammer med tynne oljefilmer som er immobilisert på adsorbenter (hydrofobe flortex-duker) for å etterligne tykkelsen av typiske oljedråper som dannes i vannsøylen etter oljeutslipp. Det settes ut slike rammer med immobilisert olje som både åpne og lukkede systemer, slik at vi kan studere forskjellene mellom biodegradering utført av bakterier og fotodegradering fra sollys.

Forsker Ida Beathe Øverjordet og PhD student Henrdik Langeloh forklarer hvordan systemene fungerer i denne videoen laget av SOMM. Ta en titt på den, og for å lese mer om prosjektet, sjekk ut denne artikkelen fra Gemini og denne artikkelen fra SOMM. 

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Hav

lasteskip på havet, eksos ut av pipa

Kan rensing av svovelutslipp fra skipsfarten dempe det totale klimaavtrykket?

Anders Valland
Anders Valland
Forskningsleder
Salmon eating pellets under water

Når er fisken sulten? KI kan sitte på svaret

Aya Saad
Aya Saad
Forsker

Trygge brønner for Europas CCS-motorvei

Author Image
Author Image
2 forfattere

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin