Taredyrking kan binde CO2 i stort volum

Vi må gjøre svært mye mer for å fjerne CO₂ fra atmosfæren og vi må gjøre det raskt. Tare kan være en del av løsningen.

FN’s klimapanel la nylig fram en meget dyster rapport som hevder at det nå vil kreve «nærmest overmenneskelig innsats og tusener av milliarder kroner» for å unngå dramatiske klimaendringer.

Vi må gjøre svært mye mer for å fjerne CO₂ fra atmosfæren og vi må gjøre det svært raskt!

Tare binder CO₂

Massiv skogplanting foreslås, men mens skogen vokser seg stor nok til å binde opp store mengder CO ₂ trenger vi andre tiltak. Med våre naturgitte forhold her til lands må vi derfor også vurdere CO₂-fjerning gjennom å plante rasktvoksende tare i havet.

Dyrking av tare medfører CO₂-opptak og karbonbinding i biomasse som kan høstes opp etter bare noen måneder i sjø. På denne måten kan vi «pumpe» CO₂ ut av atmosfæren uten andre naturinngrep enn flytende sjøanlegg.

Disse kan med fordel ligge langt ute da vi vet at de beste områdene for taredyrking ligger i havområdene rett utenfor Norskekysten. Jo høyere produktivitet i et område jo raskere biomasseproduksjon og CO₂-fjerning. Mens en kystnær lokalitet i løpet av en dyrkingssesong på opp mot ni måneder vil kunne produsere for eksempel 7500 tonn tare per km² og ta ut 1500 tonn CO ₂, vil dyrking i høyproduktive områder utenfor sokkelen kunne produsere 20.000 tonn tare per km² og ta ut 3000 tonn CO ₂.

Store muligheter

I fjor tilsvarte Norges utslipp 52,4 mill tonn CO₂-ekvivalenter. Et dyrkingsareal på 18.000 km² utenfor sokkelen i Møre og Romsdal vil kunne ta opp CO₂ tilsvarende dette – hvert år. En slik teoretisk beregning som denne er selvsagt helt uinteressant inntil noen får betalt for å utføre en slik produksjon og CO₂-fangst.

Det neste spørsmålet er derfor hva man skal gjøre med biomassen, ikke minst for å unngå at CO₂ slippes ut igjen i atmosfæren. Dersom den produserte biomassen skal kunne bidra positivt i klimaregnskapet må den benyttes til å erstatte fossilt, karbonholdig råstoff eller landbasert biomasse produsert under mindre klimavennlige betingelser enn de som benyttes ved taredyrking.

Her ligger det store muligheter, både i produksjon av tredjegenerasjons biodrivstoff og kortreiste fôringredienser til laks og andre produksjonsdyr.

Må være finansiering

Tare til biodrivstoff-idéen dukker opp med jevne mellomrom. Bioetanol og biogass kan lages av tarebiomasse men er lavprisprodukter fra et foreløpig for kostbart råstoff til at det gir lønnsomhet, og før kostnadene knyttet til dyrking og prosessering reduseres og gjør det mulig å tjene penger på dette vil det heller ikke skje. 

En annen mulighet for CO₂-fjerning med tare som har begynt å tiltrekke seg oppmerksomhet nå, er dyrking til havs for deretter å la biomassen synke til bunns for sedimentering i undersjøiske daler på store havdyp. Dette er det helt umulig for en taredyrker å tjene penger på, om det ikke etableres en finansieringsordning for utbetaling av kvoter for «blått karbon» fra tare til de som vil ta på seg jobben.

Spørsmålet er dermed om dette er noe som skal inngå i en overmenneskelig, men tross alt ikke umulig, innsats for å redde klimaet.

Kommentaren var først publisert på Tekfisk.