På dypt vann

Langt nede i havet foregår pionerarbeid for å utforske dypets såkalte bioøkonomiske potensial. Hva finnes egentlig nede på 1000 meters dyp? Kan noe av det bli en naturlig del av vårt kosthold? Nylig møttes forskere og industripartnere i SFI Harvest til høsttreff for å gjøre opp status etter tre år med innovasjonsdrevet forskning.
SFI Harvest ser på ressurser fra havdypet. Foto: Damsea / Shutterstock.com

I 2050 vil verdens befolkning nærme seg 10 milliarder. Matproduksjon på land har et klimaavtrykk som gjør at vi ikke uten videre kan oppskalere denne. Hva så med sjømat? I dag kommer bare 2 prosent av maten vi spiser fra havet. Kanskje ikke så rart. Vann er ikke menneskets naturlige element, vi kan ikke være i det over tid, ikke på overflata og slett ikke på dypet. Det gjør både jakt, dyrking og sanking vanskelige enn på land. Slik at det i hvert fall vært. Moderne teknologi kan endre dette. Vi kan hente ressurser fra steder som var umulig å komme til for våre forfedre. Tradisjonelt fiske henter ressurser fra 0 – 200 meters dyp. I det innovasjonsdrevne forskningssenteret SFI Harvest, ser vi på hva som finnes lenger ned, i mørket mellom 200 og 1000 meter under havoverflata.

«Twilight zone»

Det kalles den mesopelagiske sonen, eller «twilight zone» og er hvite områder på kartet, en verden vi ikke fullt ut har kartlagt. Hva finnes der, og hvordan kan vi utnytte det uten å skade naturen og balansen i økosystemet? Så langt vet vi at mesopelagisk fisk, krill, raudåte og andre dyre- og planteplanktonarter ernæringsmessig kan erstatte soya som høyverdig proteinkilde i fiskefôr. Kanskje finnes også helt andre muligheter – og ganske sikkert finnes det også utfordringer. Vi trenger mer kunnskap og vi trenger teknologi for ansvarlig høsting og foredling av marine arter på lavere nivå i næringskjeden.

Det jobber forskningssenteret SFI Harvest jobber med å utvikle. Forskere, fiskere, biomarin industri, teknologileverandører og interesseorganisasjoner samarbeider om å utvikle kunnskap om dynamikken i økosystemet, samt teknologi for overvåkning, datainnhenting og innhøsting av underutnyttede arter. Beslutningsstøtte for fiskere, produktutvikling og forretningsmodeller står også på agendaen for SFI Harvest. Siden 2020 har vi søkt svar på spørsmål som: Hva finner vi, hvor mye kan vi ta ut uten å forrykke økobalansen, hvilke produkter kan vi lage av dette og hvordan skal det skje? Og ikke minst, hvilken ny teknologi trenger vi?

Mikroplast og ukjente arter

For å finne ut hvor mye dyreplankton og mesopelagisk fisk som finnes, trengs autonome systemer for kartlegging og overvåkning av forekomst og konsentrasjon. Den nye teknologien som blir utviklet til dette, kan også kartlegge og overvåke utbredelsen av plast og mikroplast i havet.

For bærekraftig innhøsting og forvaltning av de aktuelle fiskeartene trengs modeller som kan estimere og predikere artenes karaktertrekk og rolle i økosystemet, samt deres vandringer i tid og rom.

For at det skal lønne seg for fiskere å gå for det ukjente fremfor det kjente, må de ha pålitelig beslutningsstøtte som forteller dem hvor mye fangst og fortjeneste de kan forvente å få igjen for den tida og det drivstoffet de må bruke.

De trenger også utstyr som funker, både til målrettet fangst uten bifangst av andre arter og lagring og prosessering av den biomassen de tar om bord. Nye innhøstingsteknologier kan overføres til utviklinga av nye redskaper for å samle plast fra havet, samt utvikling av fiskeriredskaper som skåner havbunnen.

På land må det finnes en industri for videre produktutvikling, og pålitelige data om innhold av næringsstoffer og miljøgifter. Sist, men ikke minst, alt dette må gå rundt, det må bære seg – både i økonomisk og økologisk henseende – hvis fangst av mesopelagiske fiskearter skal ha livets rett.

Flere forskningsmiljøer

SFI Harvests senterleder er Ingunn M. Holmen ved SINTEF Ocean. Seks ulike forskningsområder er ledet av forskere fra NTNU (Martin Ludvigsen), SINTEF Ocean (Ingrid Ellingsen, Jarle Ladstein, Leif Grimsmo) og Nofima (Birthe Vang, Ingrid Kvalvik).

Vi er ikke de første som forsker på dette, men SFI Harvest er det første senteret som rigger seg langs hele verdikjeden fra kartlegging av biomassen til produkter til marked. Vi legger stor vekt på at forskninga vår skal være overførbar til tradisjonelt fiske og innsats mot plastforsøpling av havet, for å sikre bruksnytte uansett utfall av pionerarbeidet. Følg med og få tilgang på løpende forskningsresultater på sfiharvest.no.