Norske bedrifter har utviklet gode, tarebaserte matprodukter av høy kvalitet

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Fiskeribladet her.

Tare kan også akkumulere miljøgifter, men har i tillegg et høyt, naturlig, innhold av mineralet jod, som er viktig i kroppens stoffskifte. Til tross for at deler av den norske befolkningen har for lavt jodinntak, er jodinnholdet i enkelte tarearter ofte så høyt at det ligger langt over de anbefalte grenseverdiene.

Dette er delvis et hinder for videreutvikling av tarenæringen, som sammen med resten av havbruksnæringen har et enormt potensial. Et annet aspekt er at grenseverdiene for jod i matvarer er forskjellige i Norge, resten av Europa og for eksempel Kina, der det dyrkes, og konsumeres, millioner tonn tare årlig.

Tare og andre makroalger er viktige råvarer til tilsetningsstoffer i mat. De kan også brukes direkte som mat eller som fôr til ulike husdyr. Vi trenger altså å vite mer om hvordan vi kan sikre oss at taren er trygg til bruk i mat og fôr.

Dette er hovedmålet med det norsk-kinesiske samarbeidsprosjektet SafeKelp («Safe kelp for food and feed – controlling the transfer of iodine and arsenic through the value chain») som starter i disse dager. Prosjektet er finansiert fra norsk side av Norges forskningsråd, og de norske partnerne er NMBU (som leder prosjektet), HI og Sintef Ocean. De kinesiske partnerne er Institute of Oceanology (Chinese Academy of Sciences) og Yellow Seas Fisheries research institute (Chinese Academy of Fishery Sciences).

I dette prosjektet skal man blant annet undersøke jodinnholdet nærmere i dyrket tare i Norge og Kina. Man skal undersøke hvordan ulike genetiske og miljømessige forhold, også ytre stressfaktorer som lys og temperatur, påvirker dette. Videre skal det forskes på hvordan jodinnholdet i tare påvirkes av ulike prosesseringsteknikker.

Dersom tare tilberedes på riktig måte kan nemlig jodinnholdet reduseres og er dermed tryggere å bruke som mat og fôr. Rødalger har vist seg å være gunstig i fôr til storfe ved at det bidrar til å redusere metanutslippene.

SafeKelp skal også se på hvordan jod og arsen fra tare tas opp i mennesker og dyr, og i hvilken grad disse stoffene akkumulerer i mennesker, dyr og husdyrprodukter. I tillegg skal opptaket i korn som gjødsles med restprodukter fra tare undersøkes. Altså er det hele «verdikjeden» som settes under lupen. Til slutt vil prosjektet vurdere og sammenligne grenseverdier og regelverk i ulike land.

Resultatene fra SafeKelp vil derfor være nyttig for forvaltning og regulering av tare til mat og fôr, og bidra til økt mattrygghet.