Hovedkonklusjonen i rapporten som FNs klimapanel la frem for kort tid siden er at det er krevende å nå 1,5 grad. Har vi egentlig tatt inn over oss hvor alvorlig situasjonen er?
For rapporten sier at verden må gjennom endringer i et omfang som vi aldri har sett før. Men 1,5 grader, sier du, er ikke målet at vi skal holde oss under to grader? Jo, det er også et mål, men klarer vi å holde oss under 1,5 grader så vil konsekvensene av klimaendringene bli mindre.
Og det er ikke små forskjeller vi snakker om. Hør noen av områdene forskerne i Cicero trekker frem. Flere hundre millioner færre blir utsatt for klimarisiko og fattigdom. Færre vil dø av hete. Havnivåstigningen vil være 10 cm lavere ved slutten av århundret, noe som betyr at ti millioner mennesker unngår å utsettes for klimarisiko. Halvparten så mange arter blir truet. Nedgangen i matproduksjonen blir mindre og ikke minst – nedgangen i fiskebestandene blir mindre dramatisk.
Sovepute?
Så hva må gjøres? De kraftige utslippkuttene som må til vil kreve at vi gjør store endringer i energiproduksjon, transport, infrastruktur og industri. Enkelte endringer som skisseres er nok av typen som mange av oss ikke setter særlig pris på. For i alle scenarioene som panelet har sett på, må andelen kjernekraft økes kraftig.
På den positive siden må den globale andelen av elektrisiteten som kommer fra fornybare kilder fordobles innen 2030, fra cirka 25 prosent i dag til 50-60 prosent. Og forbruket av olje og kull må reduseres kraftig. En annen illustrasjon på hvor alvorlig situasjonen er, er at utslipp fra industrien må reduseres med 75-90 prosent innen 2050. Ingenting av dette er lett, særlig fordi en kun en justering av dagens kurs ikke er nok.
Kanskje var de gode resultatene for klimaavtrykket til norske fiskeprodukter som ble publisert i 2009 så gode at de ble en sovepute?
Det at justering av dagens kurs ikke er tilstrekkelig er nok noe sjømatnæringen også må ta inn over seg i mye større grad enn det den gjør i dag. Det skjer en del positivt, med utskifting av kjølemedier i fiskeflåten og elektrifisering i havbruksnæringen som gode eksempler. Men flyfrakt av fersk fisk er ikke en klimavinner for å si det forsiktig.
Noen aktører jobber heldigvis for å få kunder i Asia til å akseptere opptint fisk, og vi vet at klimaavtrykket ved å sende fryst fisk på båt er svært mye mindre enn å sende den fersk på fly. Dessuten er kvaliteten på opptint fisk, når det gjøres på rett måte, utmerket. Kanskje var de gode resultatene for klimaavtrykket til norske fiskeprodukter som ble publisert i 2009 så gode at de ble en sovepute?
Oppdatert klimaspor
Noen ganger kan man få det inntrykket. Men med kampen om kundene i bakhodet, er det viktig å huske at andre proteinprodusenter jobber med å redusere klimaavtrykket sitt. Landbruksnæringen jobber systematisk med dette og har flere prosjekter i gang for å redusere klimaavtrykket sitt.
Nå har FHF finansiert et arbeid for å oppdatere klimasporet til norske fiskeprodukter og landbruksprodukter. Arbeidet skal gjennomføres av Sintef Ocean, Research Institutes of Sweden og Asplan-Viak. Så i slutten av 2019 får vi se hvordan sjømatnæringens klimaavtrykk har utviklet seg de siste ti årene.
(teksten har tidligere vært publisert i Fiskeribladet fiskaren)
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!