Klima på dagsorden for sjømatnæringa

For fjerde gang samlet Klimamarin engasjerte næringsaktører til diskusjon om utfordringer og muligheter klimaendringene gir sjømatnæringa.

Statssekretær i NFD, Veronica Åsheim, åpnet konferansen med å presisere at klimaambisjonene for sjømatnæringa er felles for regjering og næring. Hun trakk fram at både fiskeflåten og havbruksnæringa jobber raskere enn politikere med omstilling fordi de jobber mot et marked som etterspør bærekraftige og klimavennlige produkter.

Hun roste de innovative kreftene som har ført til at fiskeflåten har redusert sine klimagassutslipp med 42% siden 2004, samtidig som hun etterlyste innovasjon på mange flere områder; – Vi kan ikke si oss fornøyd med å utvikle én ny teknologi fordi utfordringene vi står ovenfor er så sammensatte. Det er bra at vi har fått den elektriske sjarken Karoline, men Karoline er bare en båt – vi trenger flere slike løsninger.

Fisken følger varmere strømmer

I tillegg til politikere og næringsaktører, samler Klimamarin ulike forskningsmiljø for å sette dagsorden. Først ut var Svein Sundby fra Havforskningsinstituttet som viste hvordan fiskearter forflytter seg når havene blir varmere.

HI ga tidligere i år ut en rapport hvor de analyserte gytefeltene langs kysten vår. De siste 40-50 årene har flere fiskearter flyttet nordover og vi har fått flere kommersielle fiskearter i den norske delen av nordsjøen.

Det er grenser for hvor langt fisken flytter

Helårsspisende fiskearter som flytter nordover, vil etter hvert komme til områder hvor det er mindre dagslys og det bare finnes våroppblomstrende mat. –Ujevn tilgang til mat vil gi en grense for hvor gode levekår invaderende arter får, fortalte Sundby. Selv om arter har stor evnet til å tilpasse seg nye miljø, tror forskeren at de menneskeskapte klimaendringene vil få en raskere effekt på naturen slik at arter ikke rekker å tilpasse seg.

Hva skjer når havet blir varmere

– Vi har gode modeller for hva som skjer på land når temperaturen stiger, men hva skjer med havet, spurte Ingrid Ellingsen fra SINTEF Ocean da hun presenterte en studie med modeller av hvordan temperaturendringer i lofoten kan påvirke planktonproduksjon.

Den globale temperaturøkningen er ikke jevnt fordelt, men øker mer mot polområdene. Vi vet at havtemperaturene også vil øke, men vi har ikke nok kunnskap om hvordan kystområdene vil påvirkes.

Økte havtemperaturer påvirker adferden til plankton

I modellen som Ellingsen har brukt, er fysiske og biologiske modellsystem koblet sammen, noe som gjør at de kan vise hvordan fysiske endringer i havet endrer forflytning av blant annet plankton. Når de fysiske modellene ble endret med økt temperatur, viste de at plankton endret sin adferd.

Calanus, som er en temperaturfølsom art, vil antageligvis oppholde seg kortere tid i øvre vannlag og bli beitet mindre på. Det vil kanskje føre til økt volum av Calanus, men det vil også gi mindre mat til torsken fordi den ikke får tilgang på calanus i samme områder som tidligere.