Kjøling i en varmere verden – tilpasning og reduksjon av utslipp

Verden trenger en tydelig plan for hvordan kjøling kan bidra til å sikre matsikkerhet, redusere utslipp og håndtere klimaendringene.

Energieffektive teknologier som bruker rene, miljøvennlige kuldemedier er avgjørende for å minimere kjølesektorens klimaavtrykk, og ikke minst, sikre matsikkerhet og redusere matsvinn.

Visste du at matsystemer står for omtrent en tredjedel av verdens klimagassutslipp? Mye av maten trenger kjøling for å opprettholde kvalitet og holdbarhet. I vår del av verden fungerer kjølekjeden stort sett godt, men her er hovedutfordringen at vi kaster alt for mye mat. Tenk på alle ressursene som har blitt brukt til å produsere, prosessere, transportere og lagre mat som til slutt kastes, som bidrar til CO₂ -utslipp og noen ganger også genererer metanutslipp, en enda mere potent klimagass.

 I fattigere land oppstår matsvinn ofte tidligere i verdikjeden, på grunn av utilstrekkelig og begrenset kjølekjedeinfrastruktur. En studie The International Institute of Refrigeration (IIR) gjennomførte viser at 12 prosent av verdens matproduksjon kunne vært reddet med en fungerende kjølekjede. Å redusere globalt matsvinn fra en tredjedel (33 prosent) til en femtedel (20 prosent) vil ha en betydelig effekt på ressursbruk og utslipp.

Fokus på kjøleteknologi og kjølekjedens avgjørende rolle for å sikre matsikkerhet er derfor ekstremt viktig.

En varmere verden trenger mer kjøling

Verden blir varmere og vi opplever mer ekstremvær, derfor må vi ta grep for å unngå at utviklingen går for langt i feil retning. 194 land har nå underskrevet Parisavtalen som ble nedskrevet under FNs klimakonferanse i 2015. Den har som mål å begrense den globale temperaturstigningen til maksimalt to grader, og helst 1,5 grader.

Et tema som vi i SINTEF jobber med, og som er svært viktig i denne sammenhengen, er kjøling. Kjøling er og forblir viktig både for å redusere utslipp og for å tilpasse oss økende temperaturer. Det handler ikke bare om 1,5 eller to grader; vi ser allerede stadig hyppigere hetebølger i verden med temperaturer på 40-50 grader, spesielt på den nordlige halvkule. Mange sårbare mennesker dør fordi de mangler tilgang til kjøling.

Det finnes ulike måter å redusere effekten av ekstrem varme på. Noen av disse er tradisjonelle og kalles ofte passiv kjøling. Dette inkluderer metoder som å skape skygge, reflekterende overflater og isolasjon som hindrer solvarme i å trenge inn i bygg. Det handler også om god naturlig ventilasjon som kan føre varmen ut av bygg.

Klimaanlegg til nytte og besvær

Air-condition (AC) er en annen løsning som er svært vanlig og relativt rimelig, noe som fører til økt bruk når velstanden øker. Det er imidlertid noen klimamessige utfordringer knyttet til dette. For det første krever slike systemer strøm, noe som kan føre til indirekte utslipp, særlig hvis strømmen produseres ved bruk av fossile energikilder.

I tillegg bruker AC-anlegg ofte kuldemedier med høyt globalt oppvarmingspotensial (GWP), og noen som fortsatt brukes i det globale sør er til og med ozonnedbrytende. Selv om de ikke har direkte påvirkning på klimaet eller ozonlaget så lenge systemet er tett og godt vedlikeholdt, er det utslipp knyttet til produksjon, lekkasjer og feilaktig avhending av slike systemer.

Dette gjelder ikke bare AC, men også kjølesystemer brukt i industrien, dagligvarebutikker, og husholdningskjøleskap. For å redusere utslipp må vi bruke energieffektive systemer, redusere kjølebehovet og gå over til miljøvennlige kuldemedier. I Norge har for eksempel dagligvaresektoren kommet langt ved hovedsakelig å bruke CO2-baserte systemer som gir både varme og kulde til butikkene.

Global cooling pledge

72 land har nå signert Global Cooling Pledge som ble lansert på COP28, i 2023. Målet med avtalen erå redusere kjølingsrelaterte utslipp med 68 prosent innen 2050, betydelig utvide tilgangen til bærekraftige kjøleløsninger innen 2030, og forbedre den globale gjennomsnittseffektiviteten til nye aircondition-enheter med 50 prosent.

Så langt har landene forpliktet seg til å inkludere kjølingsrelaterte tiltak i sine nasjonalt fastsatte bidrag (NDCs). Disse bidragene er planer som beskriver hvordan landene skal redusere nasjonale utslipp og tilpasse seg klimaendringer. Den tredje versjonen av landenes NDC-er forventes tidlig neste år, og det blir spennende å se hvilken rolle kjøling spiller i disse planene. På COP29 ble det arrangert et ministermøte der mange land og organisasjoner uttrykte sin støtte til denne avtalen.

En viktig brikke innen kjøling

Det Internasjonale Institutt for Kjøling (IIR) er en mellomstatlig organisasjon som arbeider med alle aspekter av kjøling, inkludert varmepumper. IIR var blant organisasjonene som støttet «Global Cooling Pledge» og bidro til å skrive «Global Cooling Watch». Hos oss fokuserer vi på kjøleteknologiens og kjølekjedens avgjørende rolle for å sikre matsikkerhet ved å redusere matsvinn.

Vi ser også på varmepumpers betydelige bidrag til energisikkerhet og karbonnøytralitet i varmesektoren.  Vi ser hvor viktig det er å spre energieffektive teknologier som bruker rene, miljøvennlige kuldemedier for å minimere sektorens klimaavtrykk.

Vår oppfordring til norske politikere, de som finansierer forskning og utvikling, samt industrien, er å ha en tydelig plan for hvordan kjøling skal bidra til både å redusere utslipp og å håndtere klimaendringene. Vi har mange løsninger allerede, men ikke alle. Derfor er det viktig å kunne fortsette med forskning og utvikling for vi trenger mange smarte løsninger og innovasjoner også fremover.

• SINTEF’s advice for COP29
• https://globalabc.org/events/financing-adoption-passive-cooling-strategies-cooler-future
• https://globalabc.org/events/district-cooling-essential-player-sustainable-urban-development-and-global-decarbonisation
• https://www.norden.org/en/information/broadcasts-cop29
• https://enough-emissions.eu/
• https://www.ntnu.edu/indee