Hvorfor gode modeller er viktig for sikker og effektiv CO2-transport

CLIMIT-programmet fyller 10 år i år. Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) er CCS det tredje viktigste tiltaket for å nå togradersmålet.

Blant konferansedeltakerne var det enighet om at CCS kan gjennomføres i morgen – hvis det er vilje til det.

Norge ligger langt framme på CCS-feltet. Det har f.eks. blitt injisert en million tonn CO₂ i året på Sleipner-feltet siden 1996. Vel å merke har dette skjedd fordi det er lønnsomt pga. CO₂-skatten. For tiden mangler tilsvarende mekanismer for å fremme gjennomføring av CCS.

Norway has a strong voice, but it doesn’t speak

Det tidligere europaparlamentsmedlemmet Chris Davies holdt et engasjert plenumsforedrag, der han uttalte at «Norway has a strong voice, but it doesn’t speak».

SINTEFs klimadirektør, Nils A. Røkke, utfordret statssekretær Kåre Forstervold i Olje- og energidepartementet om at Norge, som et ledd i salget av olje og naturgass, burde tilby seg å ta CO₂-en i retur, for trygg lagring på norsk sokkel.

CO₂-transport må være sikkert og effektivt

Mitt foredrag presenterte resultater og innsikt fra flere prosjekter ved SINTEF Energi, deriblant CCS-forskningssenteret BIGCCS, kompetanseprosjektene CO₂Mix og CO₂ Dynamics, samt EU-prosjektet IMPACTS.

Forskningen er motivert av at når CCS skal gjennomføres i full skala, blir det snakk om store mengder CO₂ som må transporteres fra fangstanleggene til lagrene. I IEAs tograders-scenario går man ut fra seks milliarder tonn CO₂ i året i 2050 på verdensbasis. Dette er rundt 80 ganger så mye som den norske naturgass-eksporten i 2015. Da er det av største viktighet at transporten skjer sikkert og effektivt.

For å få dette til, trenger man å kunne regne nøyaktig på det som skjer med CO₂ som inneholder urenheter under forbehandling, under transport i rør eller skip, samt under injeksjon i reservoarer.

Det må utvikles gode modeller, noe som igjen krever nøyaktige måledata. Slike måledata er i dag mangelvare, men vi har utviklet nøyaktige laboratorieoppsett for noen av målingene som må gjøres. Det trengs modeller og data innen tre kategorier: Egenskapene til CO₂-rike blandinger i seg selv (termofysiske egenskaper), strømning av disse blandingene, både i væskeform og som en blanding av gass og væske, og til sist hvordan trykkbølger forplanter seg i CO₂-rike blandinger.

Mangler modeller for tetthet

Faktisk mangler vi i dag gode modeller for noe så «enkelt» som tetthet.

Usikkerheten kan være så stor som 20 prosent, noe som gir en tilsvarende usikkerhet når man vil måle mengden CO₂ som lagres. Dette blir kanskje noe å tenke på for Finansdepartementet den dagen det innføres en generell CO₂-skatt?

Her finner du hele presentasjonen min: CLIMIT Summit 2015, S. T. Munkejord