Hvor blir det av fôrrester og fiskeskitt fra lakseoppdrett?

Tidsutvikling i miljøtilstanden

Miljø- og bunnundersøkelser er nødvendige for å fastslå dette, men de gir informasjon om tilstanden kun i enkelte punkt. Beregningsmodeller er nyttige i samspill med slike målinger fordi de kan bidra til å «fylle ut hullene» i målingene. I tillegg kan de brukes til å si noe om tidsutviklingen i miljøtilstanden. Modellene beregner transport av fiskeskitt eller andre utslipp ut fra havstrømmene.

Nylig ble det avsluttet et prosjekt der tre modeller for transport og deponering av fiskefôr og -skit fra åpne lakseoppdrettslanlegg ble sammenlignet. Prosjektet ble finansiert av FHF, ledet av Aqua Kompetanse og gjennomført sammen med Akvaplan-niva og SINTEF Ocean, som jeg selv var en representant for. Hensikten med prosjektet var å sammenligne treffsikkerheten til de tre modellene.

Ikke helt like svar

Så hva kom ut av prosjektet? Det kan være vanskelig å formulere konklusjonene fra et forskningsprosjekt i en enkelt setning. Grovt sett var det mange fellestrekk ved resultatene fra de tre modellene. Det betyr ikke at alle modellene er korrekte, men det er alltid nyttig å vite at tre ulike beregninger gir lignende svar.

Jeg skriver lignende fordi vi ikke kan forvente helt like svar – også målinger inneholder usikkerheter man må forholde seg til, og det finnes dessverre ikke noe slikt som «to streker under svaret» i denne sammenhengen.

En annen ting er at målingene viser litt større variasjon i verdier enn modellene. Dette er et vanlig fenomen, og skyldes mer eller mindre tilfeldige faktorer som modellene ikke tar, og kanskje ikke kan ta, hensyn til, men som like fullt påvirker tilstanden i naturen.

Stor variasjon

Hvorfor er slike modeller interessante i det hele tatt dersom de ikke reproduserer naturen helt nøyaktig? Resultatene hjelper oss til å forstå hvordan spredningen av utslippet henger sammen med ulike fysiske og biologiske forhold.

Vi ser at det er stor variasjon i hvor materialet legger seg, og vi forstår dermed at noen få bunnprøver ikke nødvendigvis forteller oss hele bildet. Vi ser også at det er stor variasjon mellom ulike typer lokaliteter når det gjelder spredning og sedimentering av avfallet.

Dette bidrar til den videre forståelsen av utslippene som ressurs og mulig problem i en større sammenheng. Samtidig må vi innse at det fortsatt er behov for videre forskning på miljøeffekter og utslipp fra fiskeoppdrett, eller kanskje snarere uutnyttede ressurser.

Teksten er tidligere publisert på tekfisk.no