Råstoff som er proppfullt av verdifulle næringsstoffer verden trenger mer av, kastes på havet. Hvordan kan vi utnytte slo, lever og rogn bedre?
Visste du at opp til 2/3 av fisken som fiskes aldri når tallerkenen? Store mengder av det vi kaller «restråstoff» – som slo, lever, rogn og hoder – går tapt på havet, samtidig som råstoffet er proppfullt av verdifulle næringsstoffer som verden trenger mer av. Dette råstoffet har derfor stort potensial dersom det omdannes til næringsrike ingredienser til mat og fôr. I min doktorgrad har jeg sett nærmere på hvordan vi kan øke utnyttelsen av restråstoff i havfiskeflåten. Forskningen vår viser at det er mulig å få langt mer verdi ut av hver fisk som tas opp fra havet.
Det mest går over bord
I dag blir 70 prosent av restråstoffet som oppstår i den havgående fiskeflåten kastet på havet. Dette råstoffet inneholder verdifulle næringsstoffer som omega-3 fettsyrer og proteiner av høy kvalitet.
Nøkkelen til suksess er kvalitet
Hvordan sikrer vi at ingrediensene som produseres, har høy nok kvalitet? En stor utfordring er at kvaliteten på restråstoff som slo og lever brytes raskt ned på grunn av enzymer og bakterier som naturlig finnes i råstoffet.
Siden kvaliteten på ingrediensene bestemmes av råstoffkvaliteten, er riktig håndtering og preservering om bord helt nødvendig for å sikre høy kvalitet og økt utnyttelse.
Olje fra slo versus lever – er sortering nødvendig?
Tradisjonelt har leveren, der mesteparten av fettet i hvitfisk lagres, blitt utsortert manuelt for produksjon av leverolje, eller tran, i den kystnære flåten. Slike sorteringsoperasjoner er ressurskrevende og kan være utfordrende å gjennomføre om bord.
Derfor har vi sett nærmere på om det er mulig å bruke hele slofraksjonen til oljeproduksjon uten å sortere ut leveren. Resultatene tyder på at sortering ikke er nødvendig. Både lever og slo fra torsk og sei kan brukes til å produsere høykvalitetsolje rik på omega-3 fettsyrer til humant konsum.
Kjølelagring gir økt fleksibilitet
Forsøk gjennomført om bord viste at det er viktig å prosessere råstoffet rett etter fangst for å oppnå høyest mulig oljekvalitet. Likevel fant vi at råstoffet kunne kjølelagres i inntil to døgn og fortsatt brukes til produksjon av olje for humant konsum. Dette gir økt fleksibilitet om bord, spesielt ved dårlig vær eller variasjoner i fangstmengde og – sammensetning.
Å bevare fisken om bord
Slofraksjonen kan også brukes til å produsere proteinhydrolysat og olje gjennom hydrolyse. Dette er en prosess der proteiner brytes ned til mindre komponenter som peptider og aminosyrer, som igjen kan brukes som næringsrike fôringredienser til oppdrettsfisk.
Hydrolyse kan oppnås ved ensilering, en konserveringsmetode der syre tilsettes for å kontrollere veksten av uønskede mikroorganismer og sikre optimale forhold for enzymene i råstoffet.
Ensilasjeprodukter oppfattes ofte som lavkvalitetsprodukter, men funnene våre viser at kvaliteten på oljen kan forbedres betydelig ved å starte konserveringen rett etter fangst og ved å bruke syre tilsatt antioksidanter. Selv om råstoff med lever inneholder mye fett, fant vi at utsortering av lever ikke påvirket proteininnholdet eller kvaliteten på protein hydrolysatene.
Fiskeslo – fremtiden for norsk matproduksjon
Restråstoffet som i dag forsvinner på havet, representerer en enorm mulighet for å møte etterspørselen etter næringsstoffer i norsk matproduksjon – enten direkte eller indirekte gjennom fôr.
Ved å utvikle gode strategier for lagring, sortering og konservering kan fiskeslo bli til verdifulle ingredienser. Dette kan bidra til å redusere tap av viktige matressurser og samtidig tilby nye, bærekraftige kilder til omega-3 og proteiner som verden trenger stadig mer av.
Arbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom SUPREME-prosjektet.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!