Det er ikke bare endring i temperaturen som avgjør hvordan forholdene vil være langs norskekysten fremover.
At taredyrking kan bidra til å redusere CO2-innholdet i atmosfæren og dermed motvirke klimaendringer, har vært nevnt i Tekfisk tidligere. Det er heller ingen tvil om at det er et stort potensial for reduksjoner i CO2-utslipp innen nær sagt alle aktiviteter. Her kan selvfølgelig også havbruks- og fiskerinæringene bidra positivt.
Det er imidlertid et annet aspekt som det er like viktig å diskutere: Hvilke forutsetninger vil vi ha for havbruk og fiskeri i havet og langs kysten vår i årene som kommer? Eller sagt på en annen måte: Hvordan vil klimaet i havet og langs norskekysten egentlig være?
Temperatur er ikke alt
Det har vært forsket mye på hvordan klimaendringer vil påvirke kystsamfunn, havbruks- og fiskerinæringer – i tillegg til en rekke andre næringer. Det forskes også på hvordan økosystemet i havet endrer seg, og hvordan det kan komme til å respondere dersom temperaturen øker og forsuringen av vannmassene fortsetter.
Spørsmålet mitt er likevel: Hvor mye vet vi egentlig om hvordan forholdene langs norskekysten vil være fremover? Her er det ikke «bare» snakk om temperatur. Andre forhold som hvor mye ferskvann som tilføres kyststrømmen, og når dette skjer, er også av betydning. Vind- og bølgeforhold er også sentrale. Og alt dette henger selvfølgelig sammen.
Produktivitet og bæreevne
Temperatur er vesentlig, men ikke alt. Økte temperaturer kan føre til endringer i andre fysiske forhold som igjen påvirker det naturlige økosystemet og betingelsene for akvakultur. For eksempel kan klimaendringer føre til økt lagdeling av kystvannet. Det kan redusere den vertikale blandingen av vannmassene, og dermed føre til redusert tilgang på næringssalt. Dette har betydning for økosystemets produktivitet og bæreevne. Det kan også ha betydning for hvilke alger som trives, og dermed om de kan utgjøre et problem eller ei.
Det er imidlertid ikke gjort gode studier av dette på fin skala langs norskekysten. Vi vet ikke hvordan lokale strømforhold vil bli påvirket. Utviklingstiden for lakselus vil kanskje bli kortere, men det er ikke sikkert lusene vil følge de samme drivbanene. Hvordan blir timingen for utvandring av smolt?
Teknologi for tiår
Om man skal vurdere oppdrett av nye arter må man også ta i betraktning hvilke teknologier som skal benyttes i produksjonen. Man må gjøre gode teknologivalg som forblir gode de neste tiårene. Dette krever kunnskap om hvordan vind-, strøm- og bølgeforholdene vil endre seg. Det er ikke sikkert at det som er gode lokaliteter i dag fortsatt vil være det om 20 år.
Selv om det selvsagt er mye arbeid som gjenstår når det gjelder å forstå trusselen ved temperaturøkning og havforsuring, er det altså mye å tjene på å undersøke hvordan de andre fysiske forholdene langs kysten vår vil endre seg. Men dette er ikke gjort i tilstrekkelig grad.
Saken ble først publisert i Intrafish.no den 13. august 2020.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!