COP30: Sirkulær bioøkonomi

Anbefalinger

• Styrk koblingen mellom sektorer. Frem samarbeid mellom havbruk, landbruk, industri og energi for bedre utnyttelse av biprodukter og reststrømmer.
• Utvikle digital og fysisk infrastruktur. Bygg plattformer, transportløsninger og standarder som legger til rette for deling og sirkulær ressursflyt.
• Moderniser regelverk og virkemidler. Tilpass lover og insentiver for trygg og lønnsom bruk, transport og omsetning av biologiske biprodukter, og for å støtte etablering og skalering av industrielle symbioser.
• Frem innovasjon og kompetanse innen sirkulær bioøkonomi. Øk innsatsen innen bioteknologi, materialgjenvinning, sirkulær logistikk, verdikjedeutvikling og forretningsmodeller som gjør sirkularitet lønnsom.
• Koble land- og sjøbaserte verdikjeder. Tilrettelegg for effektive, lavutslipps verdikjeder som styrker matsikkerhet og verdiskaping.
• Etabler testarenaer for sirkularitet. Prøv ut helhetlige løsninger der teknologi, markeder og regulering utvikles sammen.

Situasjonen i dag

Norge har store mengder biologiske ressurser fra havbruk, fiskeri, landbruk og skogbruk, men utnyttelsen av disse er ofte fragmentert. Mange biprodukter går til lavverdi anvendelser eller blir ikke brukt i det hele tatt. Industriell symbiose er fortsatt i en tidlig fase. Det finnes gode eksempler, men manglende oversikt over ressursstrømmer og juridiske barrierer gjør det vanskelig å skalere opp samarbeidet mellom bedrifter. I tillegg er verdikjedene svakt koblet sammen, og både markeder, logistikk og teknologi må utvikles for å støtte sirkularitet. Manglende lønnsomhet, uklare ansvarsforhold og usikkerhet om kvalitet og stabilitet i ressursflyten hemmer investeringer.

Sirkulær bioøkonomi har fått økt politisk oppmerksomhet, men det mangler helhetlige strategier og virkemidler som kobler ressursgrunnlaget med industriell utvikling og matberedskap. Norge har høy kompetanse innen bioteknologi, prosessindustri, digitalisering og logistikk, men dette potensialet utnyttes ikke fullt ut. Det er behov for mer kunnskap om hvordan markeder, regulering og teknologi kan virke sammen for å skape verdier basert på fornybare ressurser.

Det norske samfunnet er i dag beregnet til å være om lag 2 prosent sirkulært. Det illustrerer et stort forbedringspotensial, men også behovet for prioriteringer og avveiinger. Spørsmål om lønnsomhet, ansvarsfordeling, transportdistanser og faktisk behov for gjenbrukte materialer må håndteres helhetlig – både lokalt, nasjonalt og globalt.

Løsning

Overgangen til en sirkulær bioøkonomi krever et systemskifte der teknologi, regulering, marked og samarbeid utvikles parallelt. Digitale verktøy for ressurskartlegging og deling kan være en nøkkel for å realisere industriell symbiose, men må kombineres med gode markeder og tydelige rammebetingelser.

Et slikt systemskifte krever samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Myndighetene må utvikle en mer koordinert politikk for sirkulær bioøkonomi, der nærings-, klima-, landbruks- og fiskeripolitikken trekker i samme retning. Det bør etableres nasjonale mål for sirkularitet, samt indikatorer som måler ressursutnyttelse og verdiskaping.

Markedsutvikling er like viktig som teknologi. For å sikre lønnsomhet må det utvikles fungerende markeder for sekundære råvarer og biologiske biprodukter. Offentlige anskaffelser kan spille en nøkkelrolle ved å etterspørre sirkulære løsninger og dermed stimulere ny verdiskaping.

Sirkulær bioøkonomi krever at ressursene forvaltes på tvers av sektorer – fra produksjon og prosessering til transport, forbruk og gjenvinning. Et helhetlig perspektiv gjør det mulig å koble verdikjeder, redusere avfall og skape ny verdiskaping basert på biologiske råvarer.

Teknologier for bioprosessering, materialforbedring, sensorer og digital sporbarhet kan bidra til økt effektivitet, men like viktig er sosiale og økonomiske insentiver, kompetanseutvikling og samarbeidsarenaer som gjør løsningene skalerbare. Helhetlige testarenaer og demonstrasjonsprosjekter kan bidra til å koble teknologi, markeder, regulering og logistikk i praksis. Ved å utvikle slike økosystemer kan erfaringer fra nordiske og europeiske land deles internasjonalt og bidra til globale løsninger for bærekraftig ressursbruk. En mer sirkulær bioøkonomi vil ikke bare redusere avfall og utslipp, men også styrke matsikkerhet, verdiskaping og grønn omstilling – og vise hvordan økonomisk vekst kan kombineres med varige utslippskutt.