COP30: Maritim transport

Anbefalinger

• Øk energieffektiviteten. Still krav, og gi støtte til energisparende teknologi og optimaliserte skipsdesign.
• Støtt grønne drivstoff. Bruk differansekontrakter for å utjevne kostnadsforskjellen mot fossile alternativer.
• Bygg grønne korridorer. Etabler havner og infrastruktur for utslippsfri transport.
• Sikre klimavennlige kuldeløsninger. Støtt utvikling av naturlige kjølemedier i skip.

Situasjonen i dag

Den maritime sektoren står for om lag 3 prosent av de globale klimagassutslippene og rundt 9 prosent av Norges nasjonale utslipp. Avkarbonisering av skipsfarten er derfor en nøkkel for å nå både nasjonale og internasjonale klimamål. I juli 2023 ble det enighet om IMOs strategi for reduksjon av drivhusgasser fra skip, med målsetting om 20-30 prosent reduksjon i 2030, 70-80 prosent reduksjon innen 2040 og nullutslipp i 2050, mot referanse i 2008. Dette ble fulgt opp med innføringen av IMO Net-Zero Framework i 2025, som gjør skipsfarten til den første sektoren med globale utslippsreguleringer.

Utfordringen ligger i gjennomføringen. Grønne drivstoff som hydrogen, ammoniakk, metanol og biodrivstoff, er foreløpig dyre, plasskrevende og utilgjengelige i store nok volumer. Samtidig er skipsfarten sterkt kostnadsdrevet, og lav- og nullutslippsløsninger konkurrerer fortsatt dårlig mot fossile alternativer. Dette gjør at utviklingen må støttes både av politikk, økonomiske virkemidler og teknologiutvikling.

I tillegg spiller energieffektivisering en avgjørende rolle. Tiltak som bedre logistikkplanlegging, optimal rutestyring, moderne skrogdesign og nye fremdriftssystemer kan redusere drivstofforbruket betydelig. Likevel er dagens drift ofte styrt av økonomisk gevinst uten hensyn til utslipp.

For varer som transporteres kjølt, er det nødvendig å ha kjøleanlegg om bord. I dag bruker disse anleggene i stor grad kjølemedier med høy GWP. Hele 96 prosent av kjølecontainere (reefer containers) bruker R134a, som har en GWP på 1430. Det er en risiko for at aktørene bytter til kjølemedier med lav GWP, men som er klassifisert som PFAS og som dermed har uønskede helse- og miljøeffekter. Naturlige kjølemedier bør benyttes, men dette krever utvikling og bruk av system som er sikre og energieffektive.

Løsning

Enigheten om IMOs strategi for reduksjon i drivhusgasser åpner muligheten for å implementere et regelverk som vil drive fram omstilling i den maritime sektoren. Det er avgjørende å klare å følge opp det gode arbeidet som er gjort, og få til et slikt regelverk. For internasjonal skipsfart, som naturligvis utgjør den store majoriteten av utslipp fra skipsfarten globalt, så er reguleringer fra IMO det klart viktigste virkemiddelet.

Den andre driveren man ser at kan virke er at vareeierne stiller krav til klimagassutslipp fra transport av deres varer. For enkelte segmenter, slik som containerfrakt, kan det bidra til omstilling. Regionale reguleringer har også vist seg å kunne ha effekt, da skipseiere og operatører ønsker at skipene de opererer skal være i stand til å seile i flest mulig av verdens havområder. Dette gir en mulighet for regioner (eksempelvis Nord-Europa) til å påvirke utviklingen globalt ved å innføre regionale regler og restriksjoner.

Omstillingen av maritim sektor må bygge på helhetlige tiltak som kombinerer effektivitet, teknologi og infrastruktur. Det er nødvendig da det foreløpig ikke finnes null- eller lavutslippsløsninger som kan konkurrere økonomisk med de tradisjonelle løsningene. Bunnplanken for disse tiltakene er økt samarbeid langs de maritime verdikjedene for å bygge tilstrekkelig underlag for investering. Dette gjelder blant annet samarbeid mellom vare-eier og fraktselskap, finansiering av maritime prosjekter med lave utslipp, samarbeid mellom transport-aktør og havn for å unngå venting ved havn, samarbeid mellom ulike transport-ledd fra leverandør til mottaker og samarbeid om tilgjengeliggjøring av drivstoff gjennom blant annet grønne skipskorridorer.

Energieffektivisering kan oppnås gjennom flere ulike tiltak, og bør understøttes gjennom forskning på en rekke temaer som blant annet: optimalisert skipsdesign inkludert bruk av moderne seil-teknologi, bedre logistikkplanlegging for å øke fyllingsgraden på frakteskipene, realisere “just-in-time» havneanløp for å muliggjøre lavere seilingshastigheter, bruk av effektive elektriske drivlinjer med batterier (gjelder kun spesialskip, ikke relevant for den dominerende, tradisjonelle deep-sea flåten), og rensing av begroing på skroget for å redusere friksjonsmotstanden. Utvikling av nye typer bunnstoff og/eller bruk av luftsmøring for reduksjon av friksjonsmotstand.

Maritim sektor er mangfoldig, og man har derfor mange ulike behov for utslippsfrie konsepter som kan tilpasses det enkelte skip. Det finnes allerede en rekke teknologier og systemer som er tilpasset ulike grønne drivstoff, men videre utvikling og oppskalering vil senke kostnadene og er avgjørende for å få fart på omstillingen. I tillegg er det avgjørende med økte investeringer i fornybar kraftproduksjon for å få tilstrekkelig store volumer drivstoff med lavt CO₂ avtrykk.

Fangst og lagring av CO₂ om bord kan være et alternativ til lavutslipps- eller nullutslipps drivstoffer. Benyttet sammen med karbonholdige nullutslippsdrivstoff (eksempelvis biodrivstoff) kan man oppnå negative netto utslipp. Fangst og lagring av CO₂ om bord er tilgjengelig teknologi, men effektive kjeder for mottak av CO₂ må etableres for å gjøre løsningen attraktiv. For å redusere utslippene fra kjølt varetransport til sjøs, må det satses på sikre og energieffektive kuldeløsninger basert på naturlige kjølemedier. Dette krever utvikling og implementering av nye systemer som er tilpasset maritime forhold, og som oppfyller både klimakrav og sikkerhetsstandarder. En veldig konkret utfordring er at skip som går over hele verden kan utsettes for temperaturer fra -30°C til opp mot 50°C. Offentlig støtte til pilotprosjekter og standardisering av teknologi vil være viktig for å få fart på overgangen. I tillegg bør det stilles krav til at kjølemedier skal ha lav GWP og ikke gi PFAS-utslipp, slik at man unngår utilsiktede helse- og miljøkonsekvenser. Det aller beste er å gå for de naturlige kuldemediene. Ved å kombinere teknologisk innovasjon med tydelig regulering, kan kjølt transport bli en del av løsningen i den grønne omstillingen av maritim sektor.