Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Hav

Bæsj og våtservietter som ikke løser seg opp engasjerte barna på Svalbard

Dårlige avløpssystemer og mennesker som skyller ikke-nedbrytbare produkter ned i toalettet truer marine økosystemer.

Children fishing plastic poop
Forfattere
Ida Beathe Øverjordet
Seniorforsker
Lis Bach
Seniorforsker, Aarhus Univeristy
Publisert: 24. jun 2025 | Sist redigert: 25. jun 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

De fleste arktiske byer og bosetninger har utfordringer med dårlige avløpssystemer, og arbeidet med å gjennomføre bedre behandling øker. Gjennom prosjekter som Climarest og Flushwatch ønsker vi å øke bevisstheten rundt dette.

Hovedmålet med Flushwatch-prosjektet er å bidra til økt bevissthet blant innbyggere på Grønland, Island og Svalbard, som igjen vil føre til bedre beskyttelse mot søppel og kloakkvann i de arktiske havområdene.

Funn fra Climarest-prosjektet viser at folk ofte skyller Q-tips, kontaktlinser, kondomer, bind/tamponger og våtservietter ned i toalettet. Alle disse produktene danner et teppe på havbunnen som forstyrrer sedimentene og dyrene som er avhengige av dem.En studie nylig gjennomført utenfor Grønland viser at det anslåtte årlige bidraget av semisyntetisk plastavfall er omtrent to tonn, hvorav 1,2 kommer fra våtservietter.

Observasjoner av høy konsentrasjon av søppel og mikroplast langs Grønlands kystlinje vekker bekymring.

En arbeidsgruppe under Arktisk råd, PAME (Protection of the Arctic Marine Environment), har utarbeidet en regional handlingsplan for marint avfall som inkluderer forbedring av avfallshåndtering og avløpssystemer på land.

Plastavfall kan påvirke marine organismer og forårsake forstyrrelser i biologisk mangfold og økosystemer, noe som til slutt kan utgjøre en risiko for menneskers helse. De mikroplastpartiklene som er over alt og spredningen av plastavfall i miljøet gir opphav til nye miljøutfordringer, også i Arktis.

Lær barna om konsekvensene

Forskere fra Climarest og Flushwatch besøkte nylig Svalbard for å snakke med lokale barn, øke bevisstheten og lære dem hvor viktig det er å bruke toalettet til det det faktisk er ment for.

Det mest iøynefallende innslaget under arrangementet var «bæsjefiskebassenget», og barna flokket seg straks rundt det. De ble raskt engasjert i å konkurrere om hvem som kunne fiske flest bæsj. «Se, jeg fikk en stor en!» ropte en av dem. I mellomtiden var de voksne opptatt med å vikle opp fiskesnører – noe som ikke kunne skje fort nok.

Vår kviss viste at barna var godt informert om hva man ikke skal skylle ned i toalettet. Men akkurat hvorfor man ikke skal skylle våtservietter var mindre klart. Er det ikke nesten det samme som dopapir? Vi demonstrerte hva som skjer når våtservietter og dopapir kastes i vann. Da de la dem i flasker med vann og ristet så hardt de kunne, så vi at dopapiret løste seg opp i tusen biter, mens våtserviettene forble intakte – uansett hvor mye de ristet. Det kom som en overraskelse på alle.

To flasker som viser oppløst dopapir og våtserviett som ikke er oppløst i det hele tatt.
Toalettpapiret i flasken til venstre løser seg opp, mens våtservietten i flasken til høyre er helt intakt.

Vi viste også frem søppel samlet inn fra havbunnen utenfor byen, pent støpt inn i epoxy sammen med børstemarken «Børste». Alle var enige om at det ikke var særlig hyggelig for «Børste» å ha huset sitt fylt med søppel fra våre toaletter.

VR-brillene var en attraksjon i seg selv: «Wooo, kult, det er jo Quest 3!» Hvem skulle tro at forskere hadde så kule dingser?! Like spennende var selve filmen som var spilt inn i vannet utenfor byen. Seerne ble virtuelt tatt med om bord på UNIS’ forskningsfartøy, og derfra dykket de ned i havet med en undervannsdrone. Under overflaten kunne de se vaiende tang, nysgjerrige fisk og drivende maneter. «Jeg vil se den igjen!» var den mest brukte frasen ved VR-stasjonen. Og de heldige fikk tre runder før de måtte gå.

Filmen imponerte også de voksne – å stikke hodet under vann ved disse breddegradene (78°N) er ikke akkurat hverdagskost. Å vise frem lokalt materiale som denne filmen og søppelepoxyen fanget virkelig publikums oppmerksomhet.

Vi har ennå ikke avgjort om VR-filmen eller bæsjefiskingen var den mest populære aktiviteten, men én ting er sikkert: Barna koste seg! Alle fikk med seg klistremerker med teksten «Beskytt havet vårt» som de kunne henge opp på badet som en påminnelse om å være bevisste på avfallshåndtering for å beskytte livet i havet.

Flushwatch har som mål å utdanne lokalsamfunn i Arktis om viktigheten av avfallshåndtering, og å øke bevisstheten rundt hva som slippes ut i avløpssystemene og hvilke skader det kan føre til. I samarbeid med andre prosjekter vil funnene fra denne forskningen være viktige for å bekjempe plastforurensning fra kloakk – ikke bare på Grønland, Island og Svalbard, men også i rurale samfunn over hele Norden og globalt.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Hav

Havvind turbiner

Når hav møter land: Nye sårbarheiter i kraftsystemet?

Author Image
Author Image
Author Image
Author Image
4 forfattere
lasteskip på havet, eksos ut av pipa

Kan rensing av svovelutslipp fra skipsfarten dempe det totale klimaavtrykket?

Anders Valland
Anders Valland
Forskningsleder
Salmon eating pellets under water

Når er fisken sulten? KI kan sitte på svaret

Aya Saad
Aya Saad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin