4. november: Avspark for verdens klimaavtale og vårt nye forskningssenter på CO2-håndtering

Bloggere: Alvar Braathen, Seksjon for geologi og geofysikk, UiO, Mona Mølnvik, Senterleder NCCS, SINTEF Energi og Egil Tjåland, Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, NTNU

5. oktober var en historisk dag: Da var verdens nye klimaavtale på plass. Da hadde nok land i verden hadde signert Parisavtalen. Den var ratifisert og dermed bindende.

President Obama sa samme dag: «History may well judge it as a turning point for the planet».

I den nye klimaavtalen som trer i kraft 4. november har verden forpliktet seg til å kutte sine klimautslipp. Alle land må lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte utslipp, og hvert land må rapportere hvordan det går. Målet er at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader innen 2100.

Klimaavtalen er en stor mulighet

I talen til Obama trekker han også frem at klimaavtalen er en mulighet for næringsliv, industri og forskere å utvikle ny teknologi som kan redde planeten slik vi kjenner den.

Vi har store ambisjoner i vårt nye forskningssenter NCCS: Norwegian CCS Research Centre. CCS står for carbon, capture and storage. Eller CO₂-håndtering på norsk. Forskning på CO2-håndtering kan bli et kraftig virkemiddel mot klimaendring, og NCCS vil gi et vitenskapelig løft i Norge og internasjonalt.

CO₂-håndtering handler om å fange CO₂ utslippene fra industrielle prosesser og kraftproduksjon, og transportere og lagre disse permanent. CO₂-håndtering bidrar til å kutte CO₂-utslippene, som går ut i luften vi puster og påvirker jordas klima.

CO₂-håndtering på topp tre

Ifølge International Energy Agency (IEA) er CO₂-håndteringden det tredje viktigste grepet vi mennesker kan foreta oss for å minimere global oppvarming.

CO₂-håndtering skjer allerede i dag, her er noen eksempler:

• Fullskala CO₂-håndtering på kullkraftverk i Canada (Boundary Dam Carbon Capture Project)
• CO₂ separert fra naturgass på Sleipnerfeltet har blitt lagret i undergrunnen i Nordsjøen siden 1996.
• På Melkøya i Hammerfest blir CO₂ skilt ut fra naturgassen til LNG-anlegget og transportert tilbake til feltet og tilbake-injiserert, i et industriprosjekt som startet i 2008.

Nylig bestemte Regjeringen at de vil bevilge 360 millioner til å utvikle tre viktige CCS prosjekt i Norge.

• På Norcem i Brevik håper ansatte at deres fabrikk vil bli den første sementfabrikken i verden som får et fullskala renseanlegg.

Det er fantastiske nyheter for oss, som har forsket på CO₂ lenge, at industrien får støtte til å realisere prosjektene.

Men da er det noen som spør: Trenger vi mer forskning på dette? Er det ikke bare å sette i gang?

Trenger vi forskning og NCCS?

4. november, samme dag som klimaavtalen trer i kraft, har vi kick-off for vårt nye store forskningssenter NCCS.

Vi mener verden trenger NCCS. Hvorfor?

Jo, for i prosjektet har vi noen av verdens fremste forskningsmiljøer på CO₂-håndtering. Og sammen med ambisiøs industri skal vi løse de største utfordringene og hindrene for å realisere CO₂-håndtering i full skala. Med forskning reduseres risiko og løsningene blir billigere. I NCCS skal vi:

• Ta frem og utvikle nye generasjoner CO₂ fangstteknologier som passer til kraft- og industriprosesser.
• Forske på blant annet mer effektiv transport som vil ha et stort potensiale i å kutte kostnader.
• Videreutvikle metoder for sikker CO₂-lagring og nye måleteknikker.
• Se på de mange mulighetene for å lagre gigantmengder med CO₂ i Nordsjøen.
• Utdanne master- og doktorgradsstudenter i CO₂-håndtering. De vil med sin spisskunnskap ta kunnskapen videre i fremtidig arbeid enten de jobber hos industrien eller som forskere.

Som nevnt, vi har store ambisjoner for vårt nye senter. Det skal vare i 8 år, vi er rundt 30 forsknings- og industripartnere, og budsjettet er på over 400 millioner kroner. Det er et stort løft!

Klimaavtalen forplikter politikere. Men den forplikter også oss forskere. Følg med på hvordan NCCS jobber og tenker på www.nccs.no.

Fakta:
Norwegian CCS Research Centre/NCCS
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd
Varighet: 2016-2024
SINTEF Energi vil lede programmet i tett samarbeid med NTNU og UiO.
Cirka 15 industripartnere og 15 forskningspartnere i prosjektet.