Ambisiøse mål for sunnere hav og vann

Når EU krever sunne hav og vann innen 2030 – hva betyr det for norsk fiskeri og havbruk?

– Vi trenger å redde verdens hav, vann og elver, for hvis vi gjør det, så vet vi at de vil redde oss, sa EU kommisjonæren Virginijus Sinkevicius på en pressekonferanse i september 2021.

Dette var dagen han presenterte for offentligheten det som blir kalt EUs nye «Mission» – eller samfunnsoppdrag som vi kaller de i Norge – om «sunne hav og vann innen 2030».

Naturens grenser

Dette oppdraget er en av fem som EU-kommisjonen la frem denne dagen i september. Og de skal pågå frem til 2030 – for da skal målet etter planen være nådd. Da skal det være slutt på overfiske. Bifangst av vernede arter. Forsøpling. Tap av fiskeredskaper. Skadde økosystemer. Tap av biologisk mangfold.

For det er ikke vits å gjøre det om man ikke er seriøse. Og måten EU viser hvor seriøst dette er – er ved å være ambisiøse og kreve løsninger som tar klima og miljøutfordringer på alvor.

Målet med samfunnsoppdrag som «sunne hav og vann innen 2030», som det er mindre enn 8 år til, er at de skal kunne løse noen av de største utfordringene vi står ovenfor i dag – som å fremdeles kunne oppleve sunne hav i fremtiden.

Disse oppdragene skal kunne bidra til at forskningen kan gi en enda større positiv innvirkning på industrien, innbyggere og samfunnet ellers enn tidligere, slik at vi fremdeles kan høste av havets ressurser – mens vi fremdeles respekterer naturens grenser.

Vi må levere

Dette skal skje gjennom at vi beskytter og restaurerer økosystemer, reduserer forurensing og ved at vi gjør den blå økonomien sirkulær og karbonnøytral. Det er ambisiøst i alle fall – og vi har kort frist.

For vi i Norge må også levere på dette om vi skal være del av samfunnsoppdraget til EU.

Det er fordi EU har satt av milliardsummer frem til 2030 for å nå disse målene – og store deler av pengene vil gå til aktiviteter som skal foregå i våre egne havområder.

I tillegg jobbes det hardt fra norske myndigheter for at en betydelig andel av pengepotten skal havne nettopp hos norsk industri, offentlig sektor og forskningsmiljøer. Men for å få en del av potten er det viktig at norsk fiskeri og havbruk engasjerer seg og jobber tett sammen med forskningsmiljøene.

EU-kommisjonen legger stor vekt på at investeringer i forskning og innovasjon – uansett tema – skal gi reelle effekter – og ikke bare for naturen, men også i samfunnet.

Felles innsats

I tillegg skal resultatene kunne tas i bruk av næringsliv og offentlig sektor og komme «vanlige» innbyggerne til gode. Da behøver vi felles innsats. For det holder ikke at forskningsaktører som oss bidrar her.

For å nå slike ambisiøse mål som vi står ovenfor nå, må vi jobbe sammen – alle sammen – myndigheter, offentlig sektor, næringsliv, organisasjoner og innbyggerne. Og det må vi gjøre helt fra starten. For om vi utvikler teknologi dere ikke kan bruke, så er vi like langt, samme hvor bra den er.

Målet om et friskt verdenshav skal som sagt nås innen 2030 og ja – det er ekstremt ambisiøst. Men det er også helt nødvendig. Naturmangfoldet minsker. Vi vet ikke engang hvor mye vi har der ute – eller hvor det er – eller hvilke konsekvenser det har når vi høster det.

Skape varig innvirkning

Havet er kritisk for opptak av CO₂. Og det er kritisk for alle som lever av å høste ressurser fra det. Og til forskjell fra tradisjonell tenkemåte tar denne nye tilnærmingen til forskning og innovasjon – disse samfunnsoppdragene – sikte på å stimulere til samspill mellom ulike sektorer.

Både offentlige og private. Nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Forskningsinstitutter. Gründere. Investorer.

Og fiskeri og havbruksnæringen. Alle aktører som er kritiske for å skape reell og varig innvirkning gjennom forskning og utvikling.

Dette gir næringen en større mulighet enn noen gang til å jobbe sammen med myndigheter, forskningsaktører og andre på å finne løsninger for bærekraftig bruk av havet som vil gagne alle.

Gjennom samfunnsoppdraget ønsker EU å være ledende – en reell drivkraft – i den globale fellesinnsatsen for forskning og (teknologisk) utvikling for å sikre at alle akvatiske økosystemer blir forvaltet og brukt på riktig måte.

Næringen sitter med enorme mengder erfaring og kunnskap som i samhandling med forskningen gir det beste utgangspunktet for å komme opp med løsninger på bærekraftig bruk av havet.

For å nå dette målet om «sunne hav og vann innen 2030» er vi alle avhengige av hverandre for å kunne mobilisere fra alle hold. Er du med?

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Fiskeribladet her.