3 ting bedriften din må vite om den internasjonale avtalen om naturmangfold

I desember i fjor møttes representanter fra nesten 190 land i Montreal, Canada for å forhandle frem det som kalles Parisavtalen for naturen. Avtalen har som mål å finne løsninger på de store utfordringene vi står midt oppe i; klimaendringer, utrydning av en million arter på land og til havs, tap av natur, havforsuring, plastforurensing, ulovlig, uregulert og urapportert fiske, og  invaderende arter – som pukkellaksen og havnespy.

Avtalen har 4 visjonære mål og 23 konkrete mål – disse vil alle påvirke oss på en måte – men spesielt er det viktig å legge merke til følgende:

1. 30 % av alt areal på jorden skal vernes innen 2030

Avtalen, som offisielt heter «The Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF)« beskriver blant annet en løsning som fikk navnet 30×30. Vi skal verne 30% av alt areal på jorden. Før 2030. I dag verner vi offisielt 3,6% av havet og 17% av landarealene våre i Norge. Om vi legger oss på linje med EU (som vi ofte gjør) så kommer det til å bli 10% sterkt vern også – som betyr kontrollert og begrenset besøk, bruk og påvirkning av mennesker for å forsikre beskyttelse av området.  Det er allerede til tider trangt om plassen både til lands og til havs, og utfordrende å sameksistere på de områdene som er produktive og attraktive for mennesker. Om vi skal fortsette i dagens tempo, så vil det ta 750 år å nå dette målet. Vi skal klare det på 7 år.

2. Sterke krav og reguleringer kommer – næringslivet forventes å bidra

Sterke reguleringer vil derfor måtte komme for at vi skal nå målene i avtalen, men hva kan industrien forvente seg og hvilken rolle skal de ha? Mange har allerede mer enn nok med bærekraftsmålene og rapportering på CO2. Næringslivet kommer likevel til også å måtte forholde seg at Norge verner 30% av både land- og havområder. På verdensbasis er det kun  1 av 20 bedrifter som har gjort en vurdering på hvordan de påvirker naturen – og enda færre innser hvor avhengige deres virksomhet er av naturen. Nå som denne «Parisavtalen» for natur er vedtatt globalt, skal den ‘oversettes’ til nasjonale, sektor- og kommunebaserte planer. Det vil også skje i Norge, i og med at vi har vært med å skrive under avtalen. Disse planene vil kreve at firmaer, finansbransjen og investorer må handle snart.

Av de 23 delmålene som er vedtatt er det spesielt tre som norsk næringsliv kommer til å merke relativt raskt.

• Delmål 3, som allerede er nevnt og er bedre kjent som 30×30, handler nettopp om at 30% av alt areal både skal være vernes og forvaltes. Men delmål 2 krever i tillegg at 30% av allerede «brukt» natur nå skal restaureres.
• Delmål 15 krever at stater må rapportere globalt på bærekraftig næringslivsrapportering på natur. Det betyr at bedriften må overvåke, vurdere og rapportere hvordan virksomheten påvirker risikoen for naturtap, hvor avhengig bedriften er av naturen og hvordan virksomheten påvirker naturen direkte.

Og ikke bare selve bedriften, men også hele næringskjeden de er del av. Dette er mye mer omfattende enn bare rapportering om klimautslipp. Hvordan skal det rapporteres på bruk av myr, tap av maur, trær eller mygg for eksempel? Hvordan skiller vi på verdi og pris? Dette er store utfordringer som det jobbes med på flere hold i Norge allerede – naturregnskap kommer til å komme – hvordan det utformes er fremdeles usikkert.

3. Vestlige land må ta størsteparten av regningen

Teknologisk utviklede/rike/nordlige/vestlige land må ta den største delen av regningen. For selv om det kanskje ikke høre så kostbart ut å verne 30% av jordens areal så må du huske at vi ikke bare skal kutte i vår egen bruk av natur i Norge. Globalt sett så forenter vi at alle stater skal begrense sin egen økonomiske vekst gjennom redusert bruk av naturressurser. Stater i det globale sør har allerede protestert mot at de skal få begrensinger på å kunne videreutvikle samfunnene sine og få økonomisk vekst på lik linje med det globale nord, gjennom å bygge veier, fabrikker, subsidiere landbruk eller drive med hogst for eksempel. De krever at det globale nord er med på å finansiere alternativer i så fall – slik at deres land også kan utvikle seg sik det globale nord har hatt muligheten til – på bekostning av både klima og natur.

Noen vil oppleve dette som om disse landene holder naturen som gissel for å få mer penger fra det globale nord. Andre vil si det globale sør nå er i en posisjon hvor de kan kreve kompensasjon for århundrer med utnyttelse. Avtalen i Montreal ble vedtatt til slutt, men penger måtte på bordet, også fra Norge. 17 land eier mellom 60-80% av verdens naturmangfold og de må få insentiver til å bruke den bærekraftig og i tillegg verne 30% av den. Alle taper om vi ikke handler raskt. Avtalen fordrer derfor at land i det globale nord skal øke den økonomiske bistanden til fattige land med nesten 200 milliarder norske kroner hvert år før 2025 og med 300 milliarder før 2030. Likevel er totalsummen som behøves 700 milliarder dollar, hvert år. En kompensasjonsløsning som kan bidra kan muligens bli såkalte naturmangfoldskreditter, lik klimakreditter.

De nye kravene og reguleringene kan ikke kun komme fra den norske staten. Det er kommunene som forvalter det meste av arealene våre i Norge. På grunn av deres viktige rolle i å ivareta norsk natur har Klima og Miljøminister Espen Barth Eide blitt enig med Kommunesektorens organisasjon KS at de sammen skal følge opp avtalen om naturmangfold.

Men løsningene på hvordan vi skal verne 30 prosent av landarealet kan bli vanskelig å finne. Et eksempel er den nye E6-bruen over Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer som har vært mye i nyhetene siste tiden. Statsforvalteren i Innlandet ga først et vedtak om dispensasjon fra verneforskriften for å bygge denne bruen. Dette vedtaket ble satt til side av Miljødirektoratet rett etter at Naturavtalen ble signert i desember 2022. I Januar 2023 rapporterte media at Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sier de vil jobbe med å finne en løsning gjennom å vurdere dispensasjon fra verneforskriften eller endring av den. 10 Februar rapporterte NRK at regjeringen åpner for at E6 kan gå gjennom dette vernede området. Så vern er ikke nødvendigvis for alltid om samfunnsinteressene er sterke nok. Men dersom vi opphever vern som Lågendeltaet kan det bli vanskelig å nå 30% vern før 2030. Før høsten 2024 skal Norge ha kommet med sin detaljerte handlingsplan i form av en stortingsmelding om hvordan de skal nå målene i det globale rammeverket før neste partsmøte i Tyrkia i 2024.