Vindkraft-Norge sett fra et tysk perspektiv

Prof. Dr. Hans-Gerd Busmann fra Fraunhofer har vært på gjesteopphold i tre måneder hos NOWITECH, hvor han jobbet sammen med John Olav Tande og Thomas Welte. Jeg har stilt han noen spørsmål fra oppholdet.

Den erfarne tyske vindkraftforskeren Hans-Gerd Busmann har vært på et tre måneder langt gjesteopphold hos SINTEF Energi. Bakteppet er de tunge investeringene Norge har gjort i utvikling av kunnskap og teknologi for offshore vindkraft. Hovedsakelig gjennom forskningssentrene for miljøvennlig energi, NOWITECH og NORCOWE.

Tyskland har gjort noe lignende gjennom etableringen av Fraunhofer IWES, forskningssenteret ForWind (tre samarbeidende universitet) og det tyske Aerospace Center som aktører.

Drift og vedlikehold av vindparker

Professor Busmann har 20 års erfaring fra Fraunhofer i Tyskland. I likhet med SINTEF, er Fraunhofer en non-profit organisasjon dedikert til anvendt forskning. Tyskland satser på fornybar energi, vindkraft spesielt. Fraunhofer er en forskningspartner i NOWITECH. Og Hans-Gerd Busmann er medlem av den vitenskapelige komiteen i NOWITECH.

Drift og vedlikehold av vindparker har vært et hovedtema for gjesteforskeren under oppholdet i Trondheim. Spesielt har fokus vært rettet mot hvordan investorer, operatører og forsikringsselskaper bedømmer nåværende praksis for management og utførelse av drift og vedlikehold og hva de etterspør fra fremtidens FoU på dette området. Busmann har samarbeidet tett med forsker Thomas Welte og forskningsleder John Olav Tande.

Håper på norsk-tysk samarbeidsprosjekt

-Det er mye oppmerksomhet i bransjen rettet mot kostnadsreduksjon. Siden en betydelig andel av kostnaden for offshore vindenergi kommer fra drift og vedlikehold, har optimalisering av dette området et stort sparepotensiale, sier SINTEF-forsker Thomas Welte.

– Vi vil fortsette vårt samarbeid på dette temaet og håper at et oppfølgingsprosjekt skal komme ut av dette forskningsoppholdet, sier Busmann.

Med vannkraft som en viktig kilde til elektrisitetsforsyningen i Norge, og den gode reguleringsevnen som vannkraftverk har, bør det være store muligheter for effektiv integrering av store mengder vindkraft i Norge.

Politikk og komplekse prismekanismer

Hvordan kan vi framskynde vindkraftproduksjonen i Norge?

– Vindkraft er en moden teknologi, spesielt på land. Spørsmålet om å fremskynde vindkraft­produksjonen i Norge er dermed stort sett knyttet til politiske og sosiale spørsmål. Prising av energien er et komplekst problem. Hvis en rettferdig sammenligning ble gjort av alle løpende kostnader og engangskostnader mellom de ulike energikilder, ville onshore vindkraft i Norge sannsynligvis komme godt ut. En ytterligere utfordring er den økende internasjonaliseringen av det elektriske energimarkedet, som sikkert vil påvirke den optimale norske energimiksen i tilfelle en betydelig økning av norsk vindkraft.

Nett og lagring

Hva kan vi som gryende vindkraftland lære av Tyskland som har kommet langt på dette feltet?

-Tyskland har gjort enorme anstrengelser for å utvikle grønn energiteknologi. Men anstrengelsene utløste ikke utvikling av et tilsvarende integrert energisystem, herunder nett, lagringsløsninger og fornuftige prisenergikonsepter. Dette har ført til enorme forsinkelser og ekstra kostnader ved innføring av fornybar energi i Tyskland. Så derfor, hvis Norge skal inkludere mer vindkraft, er anbefalingen at dere tidlig vurderer konsekvenser for hele energisystemet. Men når dette er sagt: Med vannkraft som en viktig kilde til elektrisitetsforsyningen i Norge, og den gode reguleringsevnen som vannkraftverk har, bør det være store muligheter for effektiv integrering av store mengder vindkraft i Norge.

Prof. Dr. Hans-Gerd Busmann, Fraunhofer Institute for Wind Energy and Energy Systems Technology IWES Busmann er æresprofessor ved Hochschule Bremerhaven

• Oppholdet er finansiert gjennom mobilitetsprogrammet Joint Programme on Wind Energy IRPWIND.
• Mobilitetsprogrammet er en del av den europeiske forskningsalliansen EERA.
• I EERA er SINTEF tungt inne med representanter i flere komiteer.