Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Vil du prøve deg som forsker for en sommer?

Vi har fått noen spørsmål om det å være sommerforsker som du får svaret på her.

Ellen Krohn Aasgård,
Ellen Krohn Aasgård, prosjektleder for Sommerforskerprosjektet hos SINTEF Energi.
Forfattere
Ellen Krohn Aasgård
Publisert: 24. feb 2021 | Sist redigert: 14. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (2)

Det har du muligheten til nå. Sommerjobbene for SINTEF Energi er nemlig ute.

Er det fortsatt noe du lurer på? Send en epost til Ellen Aasgård, så får du svar.

Ellen Krohn Aasgård, prosjektleder for Sommerforskerprosjektet hos SINTEF Energi.

Hvordan er en typisk dag som sommerforsker?

Som sommerforsker jobber du i et forskningsprosjekt sammen med oss andre forskere på SINTEF Energi. Du får en veileder og du deler arbeidsplass med andre sommerforskere. Vi har også en del felles sosialt opplegg for sommerforskerne. Mange sommerforskere jobber også i lab, som er en spennende mulighet til å teste livet som arbeider i laboratorium.

Hvor lenge varer en sommerjobb som forsker?

Det kan variere litt ut fra hva slags oppgave du har, siden oppgavene er knyttet til pågående forskningsprosjekt hos oss. Normalt sett varer en jobb fra 6-8 uker, og perioden er fra rundt 15. juni til 15. august. Men det går an å avtale med veileder at man skal begynne litt før eller slutte litt senere hvis det er hensiktsmessig.

Er det tid til ferie som sommerforsker?

Det er det absolutt. Dette avtaler man med veilederen sin, og det er lagt opp til å være veldig fleksibelt.

Hva er typiske oppgaver for en sommerforsker?

Det er litt vanskelig å svare på, siden SINTEF jobber med så mange forskjellige prosjekter. Det er noe sommerforskerne også opplever. Arbeidsoppgaver kan være alt fra å skrive rapporter, programmere, lese litteratur og å jobbe i lab. Dette kan være på alle slags mulige temaer, fra energi- og kraftmarkeder, termisk energi og prosesser, nye materialer og komponenter, snøproduksjon, til energisystem ombord i cruiseskip. Du kan trygt si at vi har mye forskjellig å velge i. Som sommerforsker får man benyttet den kunnskapen man har opparbeidet seg gjennom studiet gjennom å anvende den på ekte problemstillinger.

  • Se alle oppgavene for årets sommerforskere

Hva er mulighetene videre for en sommerforsker?

Rundt halvparten av sommerforskerne fortsetter med prosjekt og masteroppgave hvert år.

Det finner man ut av før oppgaven begynner eller underveis i prosjektet. Å være sommerforsker er en mulighet til å teste en ut en karriere som forsker og bli kjent med SINTEF si en mulig fremtidig arbeidsplass.

Kommentarer

Henrik Strand sier:
21. februar 2022, kl. 13:42

Dear Shijil,

Thank you for your interest in the summer researcher programme.
Unfortunately, it is not intended for PhD students, but students at Master’s level.
We recommend PhD students like yourself to consider applying for a permanent position after your PhD. See vacant positions here: https://www.sintef.no/en/sintef-group/sintef-is-looking-for-the-next-generation-of-probl/vacant-positions/

The summer researcher programme is not restricted to Norwegian students, but we require a certain level of proficiency in Norwegian (or Swedish/Danish).
It is a paid internship. Additional expenses such as accommodation are not covered.

For more information about the summer researcher programme, see https://www.sintef.no/sintef-energi/sommerjobb_i_sintef_energi/

Best regards,
Henrik

Svar
Shijil A N sier:
9. februar 2022, kl. 21:52

Dear Ms.Ellen

Thanks a lot for your blog and time.
I would like to join this program.
I would like to know, whether PhD students like me can join this program? Is it restricted to Norwegian students? Good command in Norwegian language is compulsory ? any fellowship or scholarship to cover the living expenses etc.

Looking forward to hearing from you.

Thanks
Shijil A N

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin