Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Vi må rydde i atmosfæren – sjekkliste for bærekraftige karbonsykluser

Hvordan skal vi nå klimamålene og klare netto nullutslipp innen 2050? Og hva er egentlig bærekraft?

Forfattere
Kristin Jordal
Sjefforsker
Publisert: 25. jan 2023 | Sist redigert: 26. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

 

«Alle» snakker om bærekraft – og ønsker å etter beste evne å jobbe i den retningen, men hva mener vi egentlig med bærekraft? Ifølge Brundtland-rapporten Our Common Future fra 1987 er bærekraft en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter å tilfredsstille sine behov.

De stadig økende utslippene av klimagasser er ikke bærekraftig og det utgjør bakgrunnen for Parisavtalen i 2015, at EU gjennom sin klimalov har besluttet om klimanøytralitet i 2050 og at mange land har mål om klimanøytralitet i 2050 eller til og med tidligere.

Klimanøytralitet betyr netto null utslipp

Klimanøytralitet betyr netto null utslipp av klimagasser. For å komme dit må fossile energibærere så langt det er mulig erstattes med fornybar energi og vi må bruke den energi vi har mer effektivt.

Og så må vi se til at vi, der hvor vi ikke klarer å unngå at menneskelig aktivitet leder til produksjon av klimagasser, hindrer de gassene fra å nå atmosfæren. Da må vi ta i bruk CCS, det vil si fange og lagre CO2 fra de sektorer (for eksempel sementproduksjon) som fortsatt vil være avhengig av karbon som ikke er fornybar.

Hvis vi først har en infrastruktur for CCS gir dette interessante muligheter. Hvis vi fanger CO2 fra bruk av biomasse eller direkte fra luft kaller vi dette for klimapositive løsninger. Dette er løsninger som leder til at vi netto fjerner CO2 fra atmosfæren, noe som er positivt for klimaet.

Avhengig av klimapositive teknologier

I årene fremover vil vi bli stadig mer avhengig av klimapositive teknologier som vi kan ta i bruk og oppskalere på en bærekraftig måte for å nå klimamålene. Vi må sørge for at karbon, fortrinnsvis i form av CO₂, fjernes fra atmosfæren, og at det da virkelig blir fanget og lagret på en måte som har til hensikt å være permanent.

Vi begynner å se at det utvikles mange nye spennende teknologiske og naturbaserte løsninger for fjerning og permanent lagring av karbon, da blir det viktig at karbonsyklusene disse løsningene er basert på er bærekraftige.

Hva er bærekraftige karbonsykluser?

Det er et behov for å rydde i hvilke initiativ som involverer karbonfangst, -bruk og/eller -lagring som faktisk kan være gunstig for klimaet – altså som er basert på bærekraftige karbonsykluser. For å bidra i denne retningen har vi skrevet et notat om bærekraftige karbonsykluser Notat Bærekraftige karbonsykluser. Notatet har til formål å belyse karbonsykluser fra et bærekraftsperspektiv.

I notatet foreslås å bruke en enkel kvantitativ metode for en første vurdering av karbonsykluser (masse- og energibalanser) da en full LCA (life cycle assessment) er veldig krevende.

Notatet setter søkelys på teknologiske sykluser og kjeder hvor karbon og karbonholdige forbindelser brukes til å fremstille forskjellige produkter og/eller for å lagre karbon permanent. Naturlige karbonsykluser behandles ikke da de til stor del ligger utenfor SINTEF sitt virksomhetsområde.

Samtidig er det viktig at en tar biodiversitet og arealbruk med i bildet når en vurderer klimapositive løsninger. Dette kan handle om for eksempel bruk av bærekraftig biomasse i industriprosesser med CO₂-fangst (BECCS) eller arealbruk for Direct Air Capture (DAC).

Økt bevissthet rundt klimapositive løsninger

Utvikling av klimapositive løsninger er et satsningsområde for SINTEF – derfor har vi etablert SINTEF Global Climate Fund, eller SINTEFs Klimafond. Fondet finansierer forskningsprosjekter som ser på ulike metoder for å fjerne CO2 og andre klimagasser fra atmosfæren/biosfæren eller havet og hvordan få til permanent lagring av karbon.

Lagringen av fanget karbon må ha til hensikt å være permanent, for eksempel geologisk lagring av CO2 eller i materialer som karbonater og biokarbon. Den totale mengden karbon som fanges og lagres må være større enn prosessutslippene, inkludert oppstrøms- og nedstrømsutslipp som kan knyttes til karbonfjerningen.

Den 30. november lanserte EU-kommisjonen et forslag til et første EU-omfattende frivillig rammeverk for sertifisering av karbonfjerning – sertifisering og mulighet for å selge sertifikater for karbonfjerning kan være en mulighet for å finansiere klimapositive tiltak, noe som kan bli et skritt mot målet om å oppnå karbonnøytralitet i 2050.

Totalt sett ser vi at bevisstheten øker i samfunnet i Norge, Europa og globalt om mulighetene for og nødvendigheten av å netto fjerne CO₂ fra atmosfæren, som en del av de tiltak som trengs for å håndtere utfordringen med klimaendringer. I SINTEF bidrar vi med kunnskap og teknologi, og heier på rammeverk som gjør at klimapositive løsninger kan tas i bruk på en bærekraftig måte.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin