Vi må rydde i atmosfæren – sjekkliste for bærekraftige karbonsykluser

Hvordan skal vi nå klimamålene og klare netto nullutslipp innen 2050? Og hva er egentlig bærekraft?

«Alle» snakker om bærekraft – og ønsker å etter beste evne å jobbe i den retningen, men hva mener vi egentlig med bærekraft? Ifølge Brundtland-rapporten Our Common Future fra 1987 er bærekraft en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter å tilfredsstille sine behov.

De stadig økende utslippene av klimagasser er ikke bærekraftig og det utgjør bakgrunnen for Parisavtalen i 2015, at EU gjennom sin klimalov har besluttet om klimanøytralitet i 2050 og at mange land har mål om klimanøytralitet i 2050 eller til og med tidligere.

Klimanøytralitet betyr netto null utslipp

Klimanøytralitet betyr netto null utslipp av klimagasser. For å komme dit må fossile energibærere så langt det er mulig erstattes med fornybar energi og vi må bruke den energi vi har mer effektivt.

Og så må vi se til at vi, der hvor vi ikke klarer å unngå at menneskelig aktivitet leder til produksjon av klimagasser, hindrer de gassene fra å nå atmosfæren. Da må vi ta i bruk CCS, det vil si fange og lagre CO₂ fra de sektorer (for eksempel sementproduksjon) som fortsatt vil være avhengig av karbon som ikke er fornybar.

Hvis vi først har en infrastruktur for CCS gir dette interessante muligheter. Hvis vi fanger CO₂ fra bruk av biomasse eller direkte fra luft kaller vi dette for klimapositive løsninger. Dette er løsninger som leder til at vi netto fjerner CO₂ fra atmosfæren, noe som er positivt for klimaet.

Avhengig av klimapositive teknologier

I årene fremover vil vi bli stadig mer avhengig av klimapositive teknologier som vi kan ta i bruk og oppskalere på en bærekraftig måte for å nå klimamålene. Vi må sørge for at karbon, fortrinnsvis i form av CO₂, fjernes fra atmosfæren, og at det da virkelig blir fanget og lagret på en måte som har til hensikt å være permanent.

Vi begynner å se at det utvikles mange nye spennende teknologiske og naturbaserte løsninger for fjerning og permanent lagring av karbon, da blir det viktig at karbonsyklusene disse løsningene er basert på er bærekraftige.

Hva er bærekraftige karbonsykluser?

Det er et behov for å rydde i hvilke initiativ som involverer karbonfangst, -bruk og/eller -lagring som faktisk kan være gunstig for klimaet – altså som er basert på bærekraftige karbonsykluser. For å bidra i denne retningen har vi skrevet et notat om bærekraftige karbonsykluser Notat Bærekraftige karbonsykluser. Notatet har til formål å belyse karbonsykluser fra et bærekraftsperspektiv.

I notatet foreslås å bruke en enkel kvantitativ metode for en første vurdering av karbonsykluser (masse- og energibalanser) da en full LCA (life cycle assessment) er veldig krevende.

Notatet setter søkelys på teknologiske sykluser og kjeder hvor karbon og karbonholdige forbindelser brukes til å fremstille forskjellige produkter og/eller for å lagre karbon permanent. Naturlige karbonsykluser behandles ikke da de til stor del ligger utenfor SINTEF sitt virksomhetsområde.

Samtidig er det viktig at en tar biodiversitet og arealbruk med i bildet når en vurderer klimapositive løsninger. Dette kan handle om for eksempel bruk av bærekraftig biomasse i industriprosesser med CO₂-fangst (BECCS) eller arealbruk for Direct Air Capture (DAC).

Økt bevissthet rundt klimapositive løsninger

Utvikling av klimapositive løsninger er et satsningsområde for SINTEF – derfor har vi etablert SINTEF Global Climate Fund, eller SINTEFs Klimafond. Fondet finansierer forskningsprosjekter som ser på ulike metoder for å fjerne CO₂ og andre klimagasser fra atmosfæren/biosfæren eller havet og hvordan få til permanent lagring av karbon.

Lagringen av fanget karbon må ha til hensikt å være permanent, for eksempel geologisk lagring av CO₂ eller i materialer som karbonater og biokarbon. Den totale mengden karbon som fanges og lagres må være større enn prosessutslippene, inkludert oppstrøms- og nedstrømsutslipp som kan knyttes til karbonfjerningen.

Den 30. november lanserte EU-kommisjonen et forslag til et første EU-omfattende frivillig rammeverk for sertifisering av karbonfjerning – sertifisering og mulighet for å selge sertifikater for karbonfjerning kan være en mulighet for å finansiere klimapositive tiltak, noe som kan bli et skritt mot målet om å oppnå karbonnøytralitet i 2050.

Totalt sett ser vi at bevisstheten øker i samfunnet i Norge, Europa og globalt om mulighetene for og nødvendigheten av å netto fjerne CO₂ fra atmosfæren, som en del av de tiltak som trengs for å håndtere utfordringen med klimaendringer. I SINTEF bidrar vi med kunnskap og teknologi, og heier på rammeverk som gjør at klimapositive løsninger kan tas i bruk på en bærekraftig måte.