Vedfyring og beredskap

Vedfyring har gjennom alle tider vært viktig i Norge, og selv om elektrisitet i nyere tid har overtatt som den viktigste oppvarmingskilden og varmepumper har blitt svært utbredt, så er fremdeles vedfyring den primære oppvarmingskilden for mange og fungerer som sekundær oppvarmingskilde, spesielt på kalde dager, for mange andre.

• Les mer om SINTEFs ekspertise på vedovnsteknologi.

Selv om vi ikke liker å tenke på det, vet vi at naturhendelser som en vinterstorm kan rive ned kabler og slå ut strømmen. Men hvor komfortable er vi med å tenke på at energiinfrastrukturen kan bli utsatt for cyberangrep, fysisk sabotasje eller krigshandlinger?

Krig og ufred i våre nærområder har i dag aktualisert betydningen og viktigheten av forsyningssikkerhet og beredskap, med energiforsyningssikkerhet som et av flere viktige områder. Det handler om å være bedre forberedt på kriser ved å ha alternative løsninger for viktige behov, som for eksempel varme. Ved langvarig bortfall av strøm til boligen vil selv de best isolerte boligene bli kalde i kalde vinterperioder, og må få tilførsel av varme for å opprettholde en levelig temperatur, og i hvert fall for å hindre at vannrør fryser.

Vedfyring er den sikreste beredskapen

Fyring med ved er den eneste helt sikre varmeberedskapen for de aller fleste i Norge. Nesten alle andre tradisjonelle oppvarmingsmetoder er basert på eller avhengig av tilførsel av energi i form av strøm gjennom kabler eller fjernvarme gjennom fjernvarmerør, hvorav sistnevnte igjen er avhengig av strøm for å produsere og distribuere det varme vannet. Vedfyring opererer uten behov for strøm, og det eneste du trenger er tørr ved, et ildsted, og en pipe.

Hvis du har pipe, men ikke et ildsted så har du i prinsippet et utløp for røykgass fra en midlertidig installert oppvarmingsløsning basert på gass eller brennbar væske, men slike Petter Smart løsninger er ulovlige grunnet sikkerhetshensyn. Skal du koble et ildsted til pipa så skal dette være et biomassefyrt og typegodkjent ildsted, og installasjonen skal godkjennes. Det er heller ikke tillatt å installere gamle vedovner, de må være av den moderne og rentbrennende typen, produsert fra 1998, og disse ovnene har blitt sterkt forbedret siden den gang, så du bør absolutt investere i et helt nytt ildsted, som gir lave utslipp og høy energivirkningsgrad.

Alle boliger skal ha mulighet for to oppvarmingsmetoder

Alle boliger i Norge skal i dag oppføres med mulighet for to oppvarmingsmetoder, hvor strøm er et naturlig valg, og det andre valget enten er fjernvarme eller egenprodusert vannbåren varme eller punktoppvarming med biomasse der hvor dette ikke er mulig eller ønskelig. Det er i dag et krav at alle nye småhus (eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, kjedehus, terrassehus) skal bygges med pipe, med unntak av passivhus og hus med vannbåren varme (fjernvarme, eller egen varmtvannsproduksjon som minimum må dekke oppvarming av stue og oppholdsrom). Dette har vært et krav fra 2010 (TEK10) grunnet beredskap. I en liten periode ble kravet diskutert fjernet i forbindelse med nye klimabaserte energikrav, men det ble det ikke noe av nettopp på grunn av beredskapsfunksjonen til vedovner.

Paradoksalt nok er det ikke et krav at du skal installere et ildsted sammen med pipa. Det betyr i praksis at eieren pålegges ekstra kostnader for å integrere en pipe i huset, men kan velge å droppe å installere et ildsted, kanskje fordi man ikke ser behovet for å ha det når man bor i et godt isolert nytt hus hvor oppvarmingen baseres på strøm, men kanskje også fordi det er en kostnad som kan velges bort i et nytt hus som er en betydelig investering. Det kan jo alltids installeres senere tenker nok noen.

Flere varmekilder er avhengig av strøm

Men, hva skjer hvis strømmen forsvinner for en lengre periode, noe som relativt ofte skjer i begrensede områder i utkantstrøk når uvær herjer og trær faller over kraftlinjer. Jo mer omfattende og kraftig uvær, jo flere blir berørt og jo lengre tid tar det før alle har fått strømmen tilbake. De som opplever dette vet at varmeberedskap er viktig, mens mange andre innerst inne vet det, men har ikke selv følt det på kroppen.

De som i prinsippet bare har en oppvarmingsmetode, dvs. strøm, når de har droppet å installere et ildsted i et hus med pipe, eller kanskje fjernet det gamle ildstedet etter omfattende rehabilitering og etterisolering av boligen, blir plutselig svært sårbare når strømmen faller ut en lengre periode. Rehabilitering og etterisolering vil vanligvis ikke bringe disse eldre boligene opp på samme nivå som en ny bolig hva oppvarmingsbehov angår.

Hva skjer når strømmen forsvinner og oppvarmingen opphører?

Alle nye hus er godt isolerte i henhold til TEK17 eller enda strengere standarder, men også de rehabiliterte husene kan være godt isolerte. Godt isolerte hus har kaldere yttervegger og holder godt på varmen, men de vil uansett avgi varme til omgivelsene og huset vil bli kaldere og kaldere ettersom tiden går. Også vinduene har god isolasjonsevne, typisk trelags vinduer, hvor du lett får dannet rim på den kalde utsiden av vinduet på kalde netter med høy luftfuktighet.

For disse boligene som ikke har installert et ildsted så betyr dette at varmeberedskapen består av den varmen som er lagret i boligens interne byggematerialer og inventar. TEK17 boligene har alle balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Det vil si at når strømmen går, stopper ventilasjonen, og det er vanlig at luftspjeldene stenges automatisk for å hindre kald uteluft i å komme inn. Det vil si at disse godt isolerte og lufttette boligene blir «hermetisk» lukket for å bevare varmen best mulig.

Paradoksalt nok betyr dette at friskluft ikke kommer inn, og at inneluften ikke skiftes ut. Resultatet er at luftkvaliteten gradvis blir dårligere, avhengig av boligens størrelse og hvor mange som bor der. Vi puster inn oksygen som omdannes til CO₂ og vanndamp, noe som fører til at oksygenkonsentrasjonen i boligen synker, mens CO₂- og vanndampkonsentrasjonen øker. Da er det du selv som aktivt må åpne dører og vinduer for å få luftgjennomstrømning og opprettholde tilstrekkelig god inneluft. Når dører og vinduer åpnes, forsvinner imidlertid dyrebar varme, og boligen kjøles raskere ned.

Generelt vil en bolig som har mye varmelagringskapasitet innenfor isolasjonens vegger holde på varmen lengre. Men når varmen først er borte, krever disse boligene mer varmetilførsel for å bli varme. Derfor bør du ikke vente for lenge med å supplere beredskapsvarme.

Alternativene til vedovn krever mye av brukerne

Selv om du ikke har en pipe i boligen, eller du har pipe, men ikke har installert et ildsted, så er det fremdeles mulig å ha punktoppvarming som er uavhengig av elektrisitet fra nettet. Dette kan være flyttbare ovner som brenner gass eller brennbar væske som varmer opp elementer som avgir stråling til rommet og som varmer opp luft som deretter distribueres rundt i rommet. Røykgassen som dannes går rett ut i rommet og du er avhengig av god forbrenning og lave utslipp av spesielt karbonmonoksid, samt tilførsel av luft til forbrenningen. Det betyr at boligen ikke lenger kan være hermetisk lukket.

Friskluft bør komme inn hele tiden og inneluft blandet med røykgass bør slippes ut kontinuerlig. Hvis for lite friskluft kommer inn, forbrukes oksygenet i rommet raskere enn det erstattes. Hvis inneluften som er blandet med røykgassen ikke slipper ut i samme tempo, øker konsentrasjonen av CO₂ og vanndamp, og helsefarlige utslipp som karbonmonoksid.

Inneluftens evne til å holde på vanndamp er begrenset og reduseres med synkende temperatur, og for mye vanndamp leder til kondensasjon på overflater i boligen og fuktrelaterte skader. Dette betyr at disse flyttbare ovnene vil kreve en del av brukeren for at løsningen skal fungere ok.

Til sammenligning vil et moderne vedfyrt ildsted kunne fungere vesentlig bedre som oppvarmingsløsning. Røykgassen går inn i pipa og ikke ut i rommet, og ildstedet gir god strålevarme i tillegg til konveksjonsvarme. Hvis luften tas direkte inn til ovnen gjennom et rør i veggen eller kommer ned mellom et ytter- og innerrør i pipa så er det heller ikke noe behov for å holde et vindu åpent for å sikre lufttilførsel til ovnen, og verdifull varme tas da heller ikke ut fra rommet. Slike lufttilførsel løsninger er helt vanlige ved installasjon av ildsteder i nye og lufttette boliger.

Flyttbare ovner drevet av propan og parafin

De flyttbare ovnene er typisk beregnet for forbrenning av propan eller parafin. Propan brenner renest, siden det er en gass, og mange har i dag gasskomfyr basert på propan. Forbrenningen skjer i en flamme som er godt forblandet med luft og som derfor er blå, som stråler lite, men som effektivt varmer opp det som står over den. Kjøkkenventilatoren sørger for at røykgassen fra gasskomfyren trekkes ut. I en varmeovn som brenner propan, varmer flammen opp keramiske elementer slik at de får en høy temperatur og avgir det meste av varmen som strålevarme og en mindre del som konveksjonsvarme.

Parafin er en brennbar væske som ikke brenner like rent som propan. Det vil si, den brenner ikke i det hele tatt, den må fordampes og det er denne dampen som brenner. Resultatet er en mindre effektiv forblanding som gir en mer gulaktig flamme som stråler direkte og som kan varme opp et materiale som deretter avgir varme hovedsakelig via konveksjon. Dette gir høyere utslipp av uforbrente komponenter enn for propan. Noen flyttbare parafinovner har en vifte for å distribuere konveksjonsvarmen mer effektivt, men disse krever strøm og er ikke å regne som en beredskapsløsning. Parafin for bruk i flyttbare ovner bør være renset, som betyr at tyngre komponenter og svovel i parafinen fjernes, noe som gjør at den brenner renere og har lavere forurensende utslipp.

Hvis propan og parafin skal utgjøre et reelt varmeberedskapsalternativ så må eierne ha et tilstrekkelig lager. Propan lagres i trykksatte beholdere som inneholder mellom 5 og 11 kilo propan. I dag har du ikke lov til å lagre mer enn to av 11 kilo flaskene inne i boligen (55 liter, 22 kg), som utgjør til sammen ca. 284 kWh. Det er ikke lov å lagre disse i kjelleren da propan er tyngre enn luft og vil bli værende der i tilfelle en lekkasje. Ytterligere propanbeholdere (maks 90 liter, 36 kg) må lagres på en forsvarlig måte utenfor boligen. For lagring av parafin er det andre regler (maks 10 liter inne og 50 liter ute), siden det er en brennbar væske.

Det kan sies at parafin er et sikrere alternativ for lagring av større mengder brensel siden det ikke lagres under trykk og risikoen for lekkasje er mindre, men på den annen side, hvis du først må ta det i bruk, så kan man si at propan å foretrekke. Det blir ikke noe væskesøl og forbrenningen blir renest. Dog, propan inneholder mer hydrogen i forhold til karbon enn parafin, og røykgassen inneholder derfor mer vanndamp (ca. 9% mer i g/kWh) enn røykgassen fra forbrenning av parafin. Begge disse flyttbare ovnstypene trenger litt strøm for tenning av flammen og for innebygde sikkerhetssystemer, men dette dekkes vanligvis av vanlige utbyttbare batterier.

Dieseldrevne ovner og nødstrøms- og varmelagringsløsninger

Nå er det kanskje noen som tenker at en såkalt byggvarmere er en god løsning. Disse har gjerne stor effekt og er primært ment for oppvarming eller uttørking av bygg som er under oppføring. Disse fyres vanligvis med diesel og varmen distribueres ved hjelp av en vifte. Slike byggvarmere trenger strøm for å drive blant annet vifta og er ikke ment å fungere som en varmeberedskapsløsning, men er en varmeløsning på steder med naturlig god utlufting og hvor mennesker ikke er til stede hele tiden.

Det er selvfølgelig mulig å produsere strøm selv også, enten ved hjelp av en strømgenerator som typisk fyres med diesel, eller fra en batteribank med stor batterikapasitet. Batteribanker gir mulighet for å koble til diverse elektrisk utstyr i en standard stikkontakt slik at det til og med blir mulig å koble til en varmeovn. Men per i dag er disse batteriløsningene relativt begrenset i kapasitet; samme kWh lagringskapasitet som en kilo tørr ved, dvs. ca. 5 kWh, og de er dyre; ca. samme kostnad som en meget god vedovn. Dog, de kan drifte en vifte eller en pelletskamin i en periode. En dieselgenerator som står ute, med kun en strømledning inn i huset, er en rimeligere og mer kapabel løsning, dog med et godt merkbart støynivå og behov for en åpning i huset for å tre inn strømledningen.

Det er også viktig å merke seg at alle disse løsningene baserer seg på fossilt brensel. Det vil si at de er ikke noe bedre med tanke på global oppvarming enn de brennerne som brukte fyringsolje og som ble forbudt i boliger i 2020. Dog, propan gir litt mindre CO₂ utslipp (ca. 12% mindre i g/kWh) enn parafin.

Det finnes også varmelagringsløsninger som baserer seg på såkalte faseovergangsmaterialer. Det vil si at de lagrer mye varme ved en konstant temperatur når de tilføres varme, mens de endrer fase fra fast fase til væske. Denne varmen kan så avgis når varmetilførselen stopper, og væsken størkner tilbake til den faste materialformen. Men dette er relativt nye løsninger som nok vil bli viktigere i fremtiden og som ikke er kommersielt tilgjengelig for forbrukermarkedet.

Hvilke løsninger gir best beredskap for varme i boligen?

Moderne vedfyrte ildsteder er rentbrennende og kapable til å dekke ditt varmeberedskapsbehov. De er enkle å operere og gir både strålingsvarme og konveksjonsvarme. Det eneste du trenger er fornybar og tørr ved og en pipe i boligen. Ved inntak av forbrenningsluften til ovnen direkte gjennom vegg eller pipe er påvirkningen på boligens inneklima minimal utover selve varmetilførselen.

Flyttbare ovner basert på fossil gass eller brennbar væske er et alternativ for de som ikke har pipe, eller som har pipe, men ikke har investert i et ildsted. Disse ovnene har typisk lavere effekt, men avgir både strålings- og konveksjonsvarme som et ildsted, men flammebildet og kosen er mye mindre. Uten pipe må man være påpasselig med tilstrekkelig tilførsel av friskluft og tilstrekkelig utlufting av inneluften som er blandet med røykgassen for å hindre dårlig inneklima og kondensasjon av vanndamp inne.

For en bolig som har fjernvarme eller annen vannbåren varme, vil det varme vannet bidra til oppvarming så lenge det er varmere enn omgivelsene. Men uten strømtilførsel til boligens interne vannsirkulasjonssystem, blir vannet stillestående og det vil avkjøles relativt raskt og vil etter det kun fungere som et varmesluk når du må tilføre varme til boligen på en annen måte. De som har fjernvarme er også avhengig av strømtilførsel til boligens interne vannsirkulasjonssystem, selv om fjernvarmenettet har nødaggregat for sirkulasjon av vannet i nettverket. I en situasjon hvor dette nødaggregatet blir satt i drift, er det bare de som har eget nødaggregat eller annen egen strømproduksjon som kan nyttiggjøre seg dette, f.eks. kritisk infrastruktur som sykehus.

Summa summarum, det er ingen beredskapsvarmeløsning for småhus som ved lengre bortfall av strøm og fjernvarme fungerer like godt og effektivt som vedfyrte ildsteder. De gir fornybar varme med høy effekt, både strålingsvarme og konveksjonsvarme, og utslippene fra dagens moderne vedovner er lave og energieffektiviteten er høy. Vedovner med kokeplate som opsjon er også tilgjengelige, og bidrar ytterligere til beredskap.

Til slutt, beredskap handler om mer enn varme, f.eks. vann, mat, lys, medisiner og førstehjelpsutstyr. DSB gir gode råd om hva du bør ha på lager for å klare deg minst en uke. Dette inkluderer også batteribank for å lade mobiltelefoner m.m., for å sikre tilgang til nyheter og kommunikasjonsmuligheter.

For din egen og dine nærmestes skyld, samt husdyr, ta en gjennomgang av din egen beredskapssituasjon og sikre deg at du og dine kan dekke egne behov. De som tradisjonelt har vært garantister for å dekke disse behovene i fredelige tider kan falle bort i lengre perioder i tider med ufred. Da er det bedre å være på den sikre siden, mens man håper at behovet aldri kommer.