Medforfatter: Johan Hustad –

Skal Nordsjøen fortsette å være en økonomisk gullgruve for Norge – samtidig som vi når klimamålene – må vi tenke nytt. Norsk sokkel har lenge vært en inkubator for verdensledende innovasjon, forskning og teknologiutvikling. Dette må vi fortsette med, men om vi vil skape grønne arbeidsplasser og eksportinntekter samt nå nullutslippsmålet må vi endre vår tankegang.

SINTEF og NTNU presenterte på Arendalsuka 2021 tre råd for å sikre at Nordsjøen blir et «Silicon Valley» for grønne energiløsninger.

Tre råd for grønn omstilling av Nordsjøen

1- Sørg for bærekraftig utbygging av Nordsjøområdet

All økonomisk virksomhet i Nordsjøen må ta hensyn til både klima og naturmangfold. Vi må legge til grunn for nullutslippsløsninger fra hele verdikjeden, fra produksjon til sluttbruk, på naturens premisser. Samarbeid med berørte samfunnsaktører må skje i en demokratisk og inkluderende prosess, og forene interessene i sosialt akseptable løsninger.

2- Legg til rette for CO₂-lagring tilsvarende hundrevis av Langskip-prosjekter innen 2050

CO₂-fangst, transport og lagring (CCS) er avgjørende for å nå nullutslipp innen 2050 i Norge, Europa og globalt. Grunnen er at noe av industriutslippene er krevende å fjerne. Dette gjelder for eksempel sementproduksjon. CCS muliggjør også produksjonen av såkalt blått hydrogen: hydrogen produsert fra naturgass med CCS. I tillegg kan CCS brukes til netto fjerning av CO₂, med fangst fra luft eller vann, eller ved å brukes på avfallsanlegg.

I dag lagrer vi årlig 1,7 millioner tonn CO₂ i Europa og 40 millioner tonn globalt. Innen 2035 må vi gange disse tallene med 100 – og innen 2050 med nesten 200.

Derfor må Norge begynne å tenke allerede i dag hvordan vi skal få realisert anlegg nummer 2, 10 og 100 og hvilken forretningsmodell skal ligge til grunn.

Heldigvis for oss byr Nordsjøen på perfekte forhold for å lagre CO₂ trygt og effektivt i stor skala.

3- Oppretthold kunnskapsforspranget

Utfordringene vi står foran er større enn noensinne. Norge har stort kunnskap om Nordsjøen, og er en leder i energifeltet. Men om vi skal nå våre klimamål må forskning og utvikling oppskaleres. FME-sentrene (som NCCS, NorthWind og NTRANS) kom som et resultat av klimaforliket i 2009, med en dobling av forskning på ren energi. Dette trenger vi minst å doble igjen (Bill Gates ønsker en femdobling, og IEA – Det internasjonale energibyrået – en firedobling).

I den nylig gjennomførte internasjonal midtveisevalueringen av dagens FME-sentre blir sentrene betegnet som avgjørende verktøy for det grønne skifte. Rapporten «Effekter av energiforskningen» viser at det så langt er skapt verdier for 16 milliarder fra forskningen som inngikk i studien, og det fremtidige potensialet er beregnet til mer enn 100 milliarder kroner.

Om vi satser på grønne energiteknologier som er bra for klima, men som også har stort potensial for fremtidige eksportinntekter til Norge, kan den grønne omstillingen virkelig lønne seg for Norge.