Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Tre råd til politikere for grønn omstilling av Nordsjøen

Skal Nordsjøen fortsette å være en økonomisk gullgruve for Norge – samtidig som vi når klimamålene – må vi tenke nytt.

Tre råd til politikere for grønn omstilling av Nordsjøen
Forfattere
Johan Hustad
Professor emeritus, Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU
Nils Røkke
Direktør bærekraft - SINTEF
Publisert: 16. aug 2021 | Sist redigert: 26. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Norsk sokkel har lenge vært en inkubator for verdensledende innovasjon, forskning og teknologiutvikling. Dette må vi fortsette med, men om vi vil skape grønne arbeidsplasser og eksportinntekter samt nå nullutslippsmålet må vi endre vår tankegang.

SINTEF og NTNU presenterte på Arendalsuka 2021 tre råd for å sikre at Nordsjøen blir et «Silicon Valley» for grønne energiløsninger.

Som grunnlag for våre tre råd har vi samlet kunnskap fra et bredt spekter av våre forskningsmiljøer: forskningssentre for miljøvennlig energi NCCS, NorthWind og NTRANS og LowEmission‐senteret. Disse sentrene samler tilsammen mer enn 300 forskere, 120 partnere fra industri og forskningsmiljø, og har et samlet budsjett på over 1520 MNOK (over 8 år).

Tre råd for grønn omstilling av Nordsjøen

Sørg for bærekraftig utbygging av Nordsjøområdet

1- Sørg for bærekraftig utbygging av Nordsjøområdet

All økonomisk virksomhet i Nordsjøen må ta hensyn til både klima og naturmangfold. Vi må legge til grunn for nullutslippsløsninger fra hele verdikjeden, fra produksjon til sluttbruk, på naturens premisser. Samarbeid med berørte samfunnsaktører må skje i en demokratisk og inkluderende prosess, og forene interessene i sosialt akseptable løsninger.

Energiknutepunkter i NordsjøenFor å lykkes i Nordsjøen må vi ha god dialog og samarbeid med våre Nordsjø-naboer. Sammen kan vi bygge nordsjønett – et integrert hybrid nett for transport av elektrisitet, CO₂ og hydrogen som kobler sammen de ulike landene og installasjonene til havs. Dette ser vi blant annet mellom Danmark og Nederland med nettselskapene Tennet og Energinet. På sikt kan dette inkludere lade og fyllestasjoner for skip basert på batterier, hydrogen eller ammoniakk.

Legg til rette for CO2-lagring tilsværende hundrevis av Langskip-prosjekt innen 2050

2- Legg til rette for CO₂-lagring tilsvarende hundrevis av Langskip-prosjekter innen 2050

CO₂-fangst, transport og lagring (CCS) er avgjørende for å nå nullutslipp innen 2050 i Norge, Europa og globalt. Grunnen er at noe av industriutslippene er krevende å fjerne. Dette gjelder for eksempel sementproduksjon. CCS muliggjør også produksjonen av såkalt blått hydrogen: hydrogen produsert fra naturgass med CCS. I tillegg kan CCS brukes til netto fjerning av CO₂, med fangst fra luft eller vann, eller ved å brukes på avfallsanlegg.

I dag lagrer vi årlig 1,7 millioner tonn CO₂ i Europa og 40 millioner tonn globalt. Innen 2035 må vi gange disse tallene med 100 – og innen 2050 med nesten 200.

Derfor må Norge begynne å tenke allerede i dag hvordan vi skal få realisert anlegg nummer 2, 10 og 100 og hvilken forretningsmodell skal ligge til grunn.

Heldigvis for oss byr Nordsjøen på perfekte forhold for å lagre CO₂ trygt og effektivt i stor skala.

Oppretthold kunnskapsforspranget

3- Oppretthold kunnskapsforspranget

Utfordringene vi står foran er større enn noensinne. Norge har stort kunnskap om Nordsjøen, og er en leder i energifeltet. Men om vi skal nå våre klimamål må forskning og utvikling oppskaleres. FME-sentrene (som NCCS, NorthWind og NTRANS) kom som et resultat av klimaforliket i 2009, med en dobling av forskning på ren energi. Dette trenger vi minst å doble igjen (Bill Gates ønsker en femdobling, og IEA – Det internasjonale energibyrået – en firedobling).

I den nylig gjennomførte internasjonal midtveisevalueringen av dagens FME-sentre blir sentrene betegnet som avgjørende verktøy for det grønne skifte. Rapporten «Effekter av energiforskningen» viser at det så langt er skapt verdier for 16 milliarder fra forskningen som inngikk i studien, og det fremtidige potensialet er beregnet til mer enn 100 milliarder kroner.

Om vi satser på grønne energiteknologier som er bra for klima, men som også har stort potensial for fremtidige eksportinntekter til Norge, kan den grønne omstillingen virkelig lønne seg for Norge.

Eksportmuligheter mot 2050 - Havvindteknologi, ekspertise og tjenester: 130 milliarder NOK, 50 000 arbeidsplasser - Hydrogen: 220 milliarder NOK, 25 000 til 35 000 arbeidsplasser - CO2 lagringskapasitet: 450 milliarder NOK, 40 000 arbeidsplasser.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin