På årets europeiske strategiseminar (European Strategy Summit) i Brussel var energisparing og energieffektivisering i det bygde miljø ett av temaene på agendaen.
European Strategy Summit (ESS) er et årlig strategiseminar der NTNU og SINTEF deler sine erfaringer og kompetanse om hvordan vi kan lykkes i Horisont Europa, og hvordan EU-prosjekter kan bidra til skiftet mot grønne teknologier, digitalisering og sirkulær økonomi. Årets arrangement er det sjette i rekken.
Etter flere år med kun digitale arrangementer var det i år igjen lagt opp til fysisk samling i Brussel for norske aktører ledet an av SINTEF og NTNU. En av sesjonene rettet seg spesielt inn mot bygge- og anleggsnæringen og ledere både i privat og offentlig sektor. Konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i SINTEF Community var vert for sesjonen sammen med Dekan Marianne Skjulhaug fra fakultet for arkitektur og design ved NTNU.
Europeiske perspektiver
Utgangpunktet for delseminaret var å finne ut hvordan vi kan utløse potensialet som ligger i en grønnere og mer digitalisert økonomi innen energisparing og energieffektivisering for det bygde miljø. Mange teknologier finnes allerede, men vi tar dem ikke i bruk.
Eero Ailo fra Europakommisjonen fortalte at 85% av alle boligenheter i EU er bygd før 2000, og 75% av disse har dårlig energistandard.
– EUs «Renevations Wave Strategy» som det oppgraderte energiregelverket er en viktig del av, vil påvirke og danne grunnlag for økt modernisering og dekarbonisering av EUs bygningsmasse. Innen 2030 må alle forholde seg til dette, inkludert bygningssektoren, sa Ailo.
Han mente at det viktigste vi gjør framover er å ha fokus på kortsiktige gevinster. Organiser arbeidet med energisparing, iverksett lavkosttiltak, men så raskt som mulig og vis at det monner. Og det må finnes insentiver for å gjøre dette.
I tillegg til innlegget fra EU-kommisjonen, ble Europas NetZero Cities presentert, og Katrin Mögele fra det tyske forskningssenteret Fraunhofer presenterte hvordan de så for seg å koble forskningsresultater til verdifulle løsninger som samfunnet kan ta i bruk innen 2024.
I den påfølgende debatten var alle enige om at utdanning og opplæring er det viktigste tiltaket for å få gjennomført den nødvendige energioppgraderingen i bygningsmassen.
Hva kan Norge bidra med?
Mens dag én var forbeholdt innlegg fra EU-kommisjonen, samarbeidspartnere i Europa mm., hadde dag to av sesjonen fokus på hvordan norske aktører kan samarbeide på de relevante arenaene.
Her fikk de tre norske byene som er utpekt til å være såkalte «mission»-byer i Europa, presentere status og planer for sine byer.
En stor del av omleggingen til et mer energivennlig samfunn avhenger av byene våre og hvordan de vil løse utfordringene. Hvordan kan byene sørge for å benytte seg av potensialet som allerede ligger der og ta i bruk den innovative kapasiteten, digitalisere og samhandle med den norske bygge- og anleggsnæringen? Det var noen av spørsmålene byene måtte svare på.
Viktig med politisk vilje og globalisering av løsninger
– For Stavangers del var det å bli en Mission city et politisk initiativ og del av langsiktig satsing for å bli en klimanøytral by. Kommunen ansatte nylig en forskningssjef, og har satt av 70 millioner til klimanøytrale tiltak. Å få dette opp på den politiske agendaen ville forplikte Stavanger mht. «The Green Deal», og engasjere det sivile samfunnet til å bidra til omstilling og skape bred forandring, sa Runa Monstad fra Stavangerregionen.
Monstad fortalte at utgangspunktet for at Stavanger ble en del av dette var blant annet å skaffe seg kunnskap og kompetansen samt bruke anledningen til å implementere ambisiøse mål som omfatter mål om 80 % reduksjon av utslipp, grønn plan for naturbaserte løsninger og ny havnestrategi innen 2030.
Også Trondheim kommune har mål om å kutte 80 % av utslippene innen 2030. Styringsverket er et eget klimabudsjett der det ligger 37 konkrete tiltak i dag. Størst utslipp kommer i dag fra trafikk, etterfulgt av søppel og energiproduksjon. For å gjøre noe med dette ønsker de å kartlegge hvordan de kan drive byutvikling på best måte, samt at de har som mål å gjøre den nye bydelen Nyhavna til et nullutslippsområde.
Oslo by har enda større ambisjoner og har mål om å bli en karbonnegativ by innen 2030 med 95 % CO2-reduksjon. Også her er viktigste utslippssektorer vei, avfallsforbrenning og mobil forbrenning. Største utfordring er hva de skal gjøre med trafikken gjennom byen.
Oslo søkte om å bli mission-by av flere grunner: Ønske om et større internasjonalt engasjement, globalt samarbeid for å se et større mangfold i løsninger og utvikle globale markeder for å få frem utslippsfri teknologi som blir etterspurt. Og for å vise at Oslo kan vise vei for andre. Allerede per i dag er Oslo kommune med på flere store EU-prosjekter og jobber sterkt mot internasjonale rammeverk innen utslippsfri tungtransport samt utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
Flere forskningsprosjekter på gang
Som oppsummering på de to dagene presenterte Steinar Grynning fra SINTEF og Inger Andresen fra NTNU sine erfaringer om hva som trengs for å få til 23 TWh energieffektivisering i bygg i Norge. De viste til flere EU-prosjekter der Norge er med; syn.ikia og ARV, der man jobber med ulike innovasjoner, demonstrasjon av løsninger og planer for oppskalering. En viktig del av prosjektene er å identifisere innovasjons-clustere som kan dra nytte av hverandres løsninger.
Jo Mortensen fra Skanska påpekte at det er langt fra Skanska til Brussel.
– Selv om Skanska har FoU og innovasjon som viktig satsing og står bak storsatsinger som realisering av Powerhouse i Norge, er det langt fra Skanska til Brussel. Det er vanskelig å navigere i EU-systemet, og Skanska utvikler mest nasjonale løsninger per i dag. Det er ofte vanskelig å vite hvordan vi skal bruke ressursene mest effektivt i EU-prosjekter og det handler mye om tradisjon og byggeskikk, samt fragmentering og grensesnittene. Men Skanska har ambisjon om å bli klimanøytrale i 2045, og 50 % på egne prosjekter innen 2030. Internasjonal satsing på FoU og innovasjon står høyt på agendaen.
I tillegg til Skanskas representant, bidro også Statsbygg, Asplan Viak, Grønn Byggallianse og Statens Vegvesen i debatten om Norges bidrag til utvikling av klimanøytrale byer og tettsteder.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!