Høring statsbudsjettet 2024: – Vi kan ikke spise settepotetene

Dette sa Petter Støa, forskningsdirektør i SINTEF Energi, da han ga vårt innspill til statsbudsjettet til energi- og miljøkomiteen på Stortinget 24. oktober. Her er hele innlegget han holdt.

Om seks år skal vi ha halvert klimagassutslippene, og innen 2050 skal vi i praksis ha kuttet alle klimagassutslipp.

Det er svært utfordrende, og Norge mangler en troverdig plan for energitransisjonen som vi nå står ovenfor.

For å klare 1,5 gradersmålet og den fundamentale omleggingen av energisystemet vårt, er vi helt avhengig av at det utvikles ny klimateknologi i et tempo som vi aldri har sett før.

Det kuttes i ny klimavennlig teknologi

I denne situasjonen kutter regjeringen for andre året på rad i posten Ny Klimavennlig teknologi. Samme post ble også kuttet med over 100 millioner i statsbudsjettet for 2023.

Kuttet går direkte ut over forskningsprogrammer som omfatter utvikling av ny teknologi for karbonfangst- og lagring, havvind, batterier, energieffektivisering og hydrogen. Teknologier vi er helt avhengige av i det grønne skiftet. I et Forskningsprogram som dokumentert gir effekt og resultater.

IEA sier at årlige investeringer i grønn energi og klimaløsninger globalt må nær tredobles fram mot 2030. Vi trenger et teknologiløft for å levere på målene.

Kutt i næringsrettet forskning har dobbel effekt

Forskningsprogrammene som er kuttet krever delfinansiering fra næringslivet. Forskere og næring jobber sammen for å ta fram ny teknologi raskt i prosjekt langs hele innovasjonskjeden fra kunnskapsbygging til konkrete industriprosjekt. Ses porteføljen under ett bidrar næringslivet med minst én krone for hver offentlig krone investert.

De negative effektene av kuttet forsterkes derfor ved at næringslivets forskningsinnsats reduseres tilsvarende – i et program hvor det skapes løsninger vi kan bruke hjemme og eksportere globalt.

Vi kan ikke spise settepotetene. Vi må investere i næringsrettet forskning nå, for å kunne høste av teknologiutviklingen i årene fremover. Å tro at energiomleggingen skal skje uten en betydelig satsing på teknologiforskning og innovasjon, er i beste fall naivt.

Opptrappingsplan for næringsrettet forskning på fornybar energi

Vi ønsker derfor å oppfordre Stortinget til å be regjeringen om å snu denne negative utviklingen, og legge frem en opptrappingsplan for næringsrettet forskning på fornybar energi. En opptrappingsplan som faktisk sannsynliggjør at vi når klimamålene og samtidig utviklinger en konkurransedyktig grønn norsk industri.

Som et minimum, må regjeringens forslag til kutt på 15 millioner kroner reverseres.