Sol- og vindkraft truer ikke forsyningssikkerheten

Det er skremselspropaganda å hevde at aktørene i kraftforsyningen presser grensene for forsyningssikkerhet når de gir oss strøm fra sol og vind.

Dette tilsvaret er publisert i forkortet utgave i Aftenposten 23.06.2022 

I et debattinnlegg 5. juni gikk førsteamanuensis Jonas Nøland og professor Jan Emblemsvåg ved NTNU til frontalangrep på den økende bruken av sol- og vindkraft i strømforsyningen. De hevder at sol og vind blir billige energiløsninger gjennom «uansvarlighet». Men påstanden bygger både på faktafeil og synsing.

Argumentene om kostnader og tilgjengelighet er allerede tilbakevist av NTNU-professorene Magnus Korpås, Asgeir Tomasgard og Johan Hustad.

Selv finner jeg grunn til å dvele ved påstanden til Nøland og Emblemsvåg om at bruken av sol og vind kan gi blackouts i kraftsystemet. Av mange grunner blir det mer krevende å ivareta forsyningssikkerheten enn det var for noen år siden. Men når de to skribentene drøfter temaet forsyningssikkerhet, burde de vist til noen som virkelig er eksperter på feltet. For det er de åpenbart ikke selv.

I praksis må verden nå klare tre ting på en gang: Redde klimaet/miljøet og ivareta forsyningssikkerheten for elektrisk kraft til en akseptabel kostnad. Pluss sikre konkurransekraften til de grønne løsningene vi skal leve av og med. Mer presist: Legge til rette for at mest mulig fornybar energi kan innfases raskt og bærekraftig uten å gå på akkord med de tre nevnte oppgavene.

Kraftsystemet er i kraftig endring grunnet en rekke forhold. Økt elektrifisering. Mer fornybar og variabel kraftproduksjon fra sol og vind. Nye typer elektrisk forbruk som elbil-lading og ny industri som datasentre. Samt et strømnett som er mer presset, noe som skaper behov for nye typer energilagring og økt fleksibilitet i kraftproduksjonen og strømforbruket.

Kombinasjonen av disse forholdene og et våtere og villere klima, utgjør en utfordring for forsyningssikkerheten.

For å håndtere alt dette, har bransjen selv og forskningsmiljøer verden over allerede utviklet mye ny kunnskap og kompetanse. Vi i SINTEF, som i flere tiår har forsket på forsyningssikkerhet for elektrisk kraft sammen med gode kolleger ved NTNU, har vår del av æren for det.

Systemoperatører og nettselskaper bruker denne kunnskapen og disse ferdighetene kontinuerlig ved drift og utbygging av kraftsystemet for å ivareta forsyningssikkerheten. Videre framover blir det viktig å bygge ny viten, «stein på stein» oppå den eksisterende kunnskapsbasen, gjennom ytterligere studier.

Som belegg for påstandene sine om forsyningssikkerhet, viser Nøland og Emblemsvåg til en såkalt ekspert: «En av verdens fremste eksperter på strømbrudd, Herbert Saurugg, venter at det med dagens politikk er stor sannsynlighet for en stor blackout i Europa de neste fem årene», skriver de.

Men Saurugg er en selverklært blackout- og kriseberedskapsekspert. Han er lektor og Master of science og ikke ekspert på forsyningssikkerhet for elektrisk kraft og strømbrudd. Det finnes ingen forskningsdokumentasjon om forsyningssikkerhet med ham som forfatter.

Også andre innleggsforfattere har brukt Saurugg som ekspert på forsyningssikkerhet. Det er på tide å slutte med det. Bruk heller dem som virkelig er eksperter.