SINTEF måler og analyserer klimagassutslipp i vannkraftsystem verden over. Slik kan vi bidra med spesifikke, vitenskapelig baserte utslippstall som vannkraftprodusenter kan benytte i bærekraftsrapportering.
Klimaregnskap for vannkraftverk
Produksjonsrelaterte utslipp vil som regel være den mest vesentlige kilden i klimaregnskapet for vannkraftverk. Derfor er det viktig med pålitelige og detaljerte data for å kunne rapportere nøyaktig og for å kunne sette mål om lavere utslipp.
Våre metoder gir tall på klimagassutslipp fra hvert enkelt vannmagasin og vannkraftsystem som kan erstatte generelle standardverdier.
Vi analyserer hele den naturlige karbonsyklusen i systemet og beregner netto utslipp ved å sammenligne situasjonen før og etter etablering av magasin.
Dette gir solide og vitenskapelig forankrede data som kan gå inn i et klimaregnskap.
Med disse dataene får selskapene et solid underlag for både ekstern rapportering og intern styring. Våre målinger kan integreres i en rekke internasjonale rammeverk for klima- og bærekraftsrapportering, inkludert GHG-protokollen, EU-taksonomien, CSRD, samt nasjonale og regionale krav i f.eks. Afrika, Asia og Amerika
Hvordan påvirker vannkraften karbonsyklusen i et vassdrag?
Neddemming av arealer og bruk av eksisterende innsjøer ved etablering av vannkraftmagasiner påvirker klima, miljø og omliggende natur i nedbørsfeltet.
Om vannkraftmagasiner bidrar til økte utslipp av klimagasser – og i så fall hvor mye – varierer stort fra sted til sted ut fra lokale og regionale forhold knyttet til klima, tilførsler av organisk materiale, kraftverksdrift og egenskaper ved magasinet.
Vi jobber i ulike land, som Laos…
… Zambia …
… og Albania, for å nevne noen land.
I Norge og mange steder i verden er ikke utslipp av CO2 og metan fra vannkraftmagasiner et stort problem.
Det er likevel viktig å tallfeste utslipp for å få disse inn i selskapenes klima- og bærekraftsrapportering og – ikke minst – avdekke utslipp slik at det er mulig å redusere dem gjennom effektive tiltak.
Slik måler vi
Vi bruker avansert måleutstyr og digitale verktøy for å kartlegge og beregne mulige utslipp av metan og CO2 fra vannkraftmagasiner og i vannet som har passert turbinene.
Et «flytende kammer» settes på vannflaten. Det samler opp CO2 og metan fra vannet som ville ha blitt sluppet ut til luft.
Gassen føres gjennom ledninger til et måleapparat ombord i båten som analyserer økningen i konsentrasjonen av klimagassene inne i det flytende kammeret.
Det er også mulig å se om gassene går andre veien, altså om det er opptak av klimagasser i vannet.
Boblefangere
Boblefangere brukes på grunne områder for å måle om det kommer metan gjennom bobling fra sedimentene i magasinet. Disse boblene finnes ofte i grunne områder og kan inneholde mye metan, avhengig av hvor mye organisk materiale som finnes blant sedimentene på bunnen.
Vi måler også temperatur, pH, oksygeninnhold og andre fysiske og kjemiske forhold fordi dette påvirker karbonsyklusen.
Det er viktig å måle utslippene nedstrøms turbinene. Vannet som går gjennom turbinene kommer ofte fra bunnen av magasinet. Dette vannet kan ha lavere oksygeninnhold enn overflatevannet, noe som øker faren for metandannelse. Enkelte steder i verden er gjerne de største klimagassutslippene relatert til metan som slippes ut nedstrøms magasinet.
For å finne ut hvordan utslippene var før neddemming av et areal bruker vi historiske kart, satellittbilder og flyfoto. Arealbruken før neddemming er viktig for å anslå utslipp i før-situasjonen. Vi bruker også modeller som kan estimere mulig utslipp fra et område som skal demmes eller har blitt demmet ned.
Til sammen gir slike målinger og analyser et godt datagrunnlag for å fastslå klimafotavtrykk i ulike vannkraftsystem, både i etablerte og planlagte system.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!