Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Skal utvikle nye, kostnadseffektive energiløsninger for hele områder

Filteranlegg Powerhouse Brattørkaia
Bildet viser filteranlegg i tilluftskanalen i Powerhouse Brattørkaia. Fortrengningsventilasjon trenger store kanaler. Foto: SINTEF Community
Forfattere
Matthias Haase
Publisert: 6. des 2019 | Sist redigert: 20. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Norge er i omstilling i forbindelse med det grønne skiftet. For bedrifter som satser på ny teknologi er dette ofte knyttet til en større risiko. For at nye tekniske løsninger og systemer skal brukes, må den teknologiske risikoen i prosjektet avklares på forhånd.

Da er det nyttig at Det internasjonale energibyrået (IEA) i sitt EBC-program har satt opp to prosjekter som skal utvikle metoder, hjelpemidler og en veileder for å kunne vurdere slik risiko.

Annex 73 og Annex 75

SINTEF representerer Norge i disse prosjektene, med støtte fra Enova. Arbeidet i Annex 73 startet i 2018, og i begynnelsen av september 2019 ble det fjerde ekspertmøtet i Annex 73 organisert i København.

Byen var et naturlig sted for å ta imot Annex 73-gjengen, siden Danmark har varmeloven, som siden 1973 har krevd en utredning av energisystemet i alle utbyggingsprosjekter. Dette har ført til at det i Danmark finnes mange gode eksempler på fjernvarmeteknologier og lokale fornybare energiløsninger.

Ekspertmøte
Fra ekspertmøtet hos Rambøll i København. Foto: SINTEF

Målsetningen i Annex 73 er også å utvikle en metode som kan brukes for å avklare i tidlig planleggingsfase om teknologien kan oppnå den forventede teknologiske ytelsen.

Det betyr at det tidlig i prosjektet skal utredes:

  • Direkte reduserte klimagassutslipp som følge av kutt i utslipp og/eller bytte fra fossile til fornybare innsatsfaktorer
  • Energieffektivisering med livssykluskostnader
  • Redusert effektuttak og utjevning av effekttopper
  • Økt robusthet i energisystemet
  • Utnyttelse av overskuddsenergi
  • Produksjon av energi og/eller energibærere fra fornybare kilder
Energy master planning
En arbeidsgruppe i Annex 73 belyste ulike typer begrensninger. Bildet er fra presentasjonen om Energy Master Planning på ZEB+ konferansen i Trondheim, november 2019.

I Annex 73 har vi nå etablert internasjonalt anerkjente, samfunnsorienterte definisjoner for EMP-prosesser og -mål, og utviklet og oppsummert definisjoner, matrise og finansielle verdier av EMP. Dette arbeidet ble også presentert på ZEB+ konferansen i Trondheim i november.

Varmesentral
Fra varmesentralen i Powerhouse Brattørkaia, Trondheim. Bygningen oppvarmes bare med ventilasjonsluft. Fortrengningsventilasjon trenger store kanaler. Foto: SINTEF

Utvikling av databasen med tekniske løsninger samt kostnader

Fokuset i deloppgave C, som er ledet av Anders Dyrelund fra Rambøll i Danmark, er på:

1. En database med teknologiske alternativer. Databasen kan brukes til å modellere scenarier., og inneholder:

a. Visuell presentasjon av den integrerte teknologiens arkitekturen,
b. Deres tekniske og økonomiske egenskaper, inkludert livssykluskostnadsanalyse (nåtidsverdi) og
c. Utvalgte eksempler av implementering.

2. Kostnader for ulike teknologier: Arbeidsgruppen har utviklet inputs og moduler som vil støtte estimeringen av de totale kostnadene til et fjernvarme- og kjølesystem over tid, samt detaljert termisk og hydraulisk analyse og optimalisering av rørsystemet.

Resultatene vil bli integrert i et planleggingsverktøy som skal ferdigstilles som neste steg i prosjektet av den amerikanske databedriften BigLadder software.

Gruppebilde
Hele gjengen på ekspertmøtet hos Rambøll i København. Foto: Annex 73

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin