Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

SINTEF på Klimatoppmøtet 2022

SINTEF deltok på klimatoppmøtet i Sharm El- Sheik den 7.-18. november for å dele åpen forskning og kompetanse.

Ny uke og nye folk fra SINTEF på plass under COP27 i Sharm El-Sheikh. Fra venstre: Paal Frisvold, Mari G. Bårdsen, Ingeborg Graabak og Aleksander Handå. Atle Harby er ikke med på bildet, men var også til stede den andre uka.
Ny uke og nye folk fra SINTEF på plass under COP27 i Sharm El-Sheikh. Fra venstre: Paal Frisvold, Mari G. Bårdsen, Ingeborg Graabak og Aleksander Handå. Atle Harby er ikke med på bildet, men var også til stede den andre uka.
Forfattere
Mari Greta Bårdsen
Seniorrådgiver
Publisert: 2. des 2022 | Sist redigert: 26. mar 2025
9 min. lesing
Kommentarer (1)

Den første uka deltok SINTEFs bærekraftsdirektør Nils Røkke sammen med Paal Frisvold fra SINTEF og Lene Lad Johansen fra SINTEF Digital:

Paal Frisvold, Nils Røkke og Lene Lad Johansen på konferanseområdet for COP27.
Paal Frisvold, Nils Røkke og Lene Lad Johansen på konferanseområdet for COP27.

Den 8. november arrangerte SINTEFs Klimafond et møte om fjerning av klimagasser: Net zero is not enough – Technologies for greenhouse gas removal. Her deltok Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, SINTEFs Nils Røkke, Mari Sundli Tveit fra Norges forskningsråd, Lee Beck fra Clean Air Task Force, Valborg Lundegaard fra Aker Carbon Capture og Fredrik Hauge fra Bellona. Arrangementet ble filmet og opptaket er tilgjengelig her.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide snakker på SINTEFs arrangement om klimapositive løsninger, om hvorfor fjerning av klimagasser er et viktig politisk verktøy for at vi skal nå klimamålene.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide snakker på SINTEFs arrangement om klimapositive løsninger, om hvorfor fjerning av klimagasser er et viktig politisk verktøy for at vi skal nå klimamålene.
Nils forteller om hvordan SINTEF jobber med klimapositive løsninger, det vil si utvikling av teknologi som skal bidra til netto fjerning av klimagasser
Nils forteller om hvordan SINTEF jobber med klimapositive løsninger, det vil si utvikling av teknologi som skal bidra til netto fjerning av klimagasser.

Torsdag 10. november arrangerte SINTEF og Aker Carbon Capture «Partnerships for scaling climate solutions». Fra SINTEF deltok Nils Røkke fysisk, mens Mona Mølnvik og Grethe Tangen deltok digitalt. Paal Frisvold var ordstyrer og ledet panelet. I tillegg deltok Randi Skytte fra Ørsted Bioenergy, Hanne Rolén fra Aker Carbon Capture og Elisabeth Brinton fra Microsoft. Statssekretær i Olje og energidepartementet Anders Bjelland Eriksen deltok ved hjelp av en forhåndsinnspilt video. For å se de digitale bidragene, se her: co2datashare cop27.

Statssekretær i Olje- og energidepartementet Anders Bjelland Eriksen deltok via video.
Statssekretær i Olje- og energidepartementet Anders Bjelland Eriksen deltok via video.

Temaet var løsninger for skalering av karbonfangst- og lagring, og hvordan sikre tillit til løsningene gjennom transparens og sporbarhet. Se opptak fra arrangementet her.

Fra venstre: Nils Røkke (SINTEF), Randi Skytte (Ørsted), Hanne Rolén (Aker Carbon Capture), Elisabeth Brinton (Microsoft) og Paal Frisvold (SINTEF) diskuterer hvordan karbonfangst og lagring skal bidra til det grønne skiftet.
Fra venstre: Nils Røkke (SINTEF), Randi Skytte (Ørsted), Hanne Rolén (Aker Carbon Capture), Elisabeth Brinton (Microsoft) og Paal Frisvold (SINTEF) diskuterer hvordan karbonfangst og lagring skal bidra til det grønne skiftet.
Nils har satt opp brosjyrer med informasjon om ulike SINTEF-prosjekt på Bellona-standen inne på COP27-området.
Nils har satt opp brosjyrer med informasjon om ulike SINTEF-prosjekt på Bellona-standen inne på COP27-området.

Vaktskifte – nye folk fra SINTEF andre uka

Den andre uka deltok Ingeborg Graabak, Atle Harby og Mari G. Bårdsen fra SINTEF Energi, og Aleksander Handå fra SINTEF Ocean. Paal Frisvold ble igjen fra første uke, for å lede debatten på flere arrangementer i uke 2.

Ny uke og nye folk fra SINTEF på plass under COP27 i Sharm El-Sheikh. Fra venstre: Paal Frisvold, Mari G. Bårdsen, Ingeborg Graabak og Aleksander Handå. Atle Harby er ikke med på bildet, men var også til stede den andre uka.
Ny uke og nye folk fra SINTEF på plass under COP27 i Sharm El-Sheikh. Fra venstre: Paal Frisvold, Mari G. Bårdsen, Ingeborg Graabak og Aleksander Handå. Atle Harby er ikke med på bildet, men var også til stede den andre uka.

Den 14. November deltok Atle Harby på et arrangement av Fortescue og  International Hydropower Association (IHA) om vannkraft: How Australia is tackling the crisis within the crisis: Pumped storage lessons for the rest of the world. Her deltok også Kane Thornton (CEO i Australian Clean Energy Council), Julia Sounder (Executive director of Long Duration Energy Storage Council) og Eddie Rich (CEO International Hydropower Association). I tillegg deltok Malcolm Turnbull, tidligere statsminister i Australia og Chris Evans (CEO Queensland Hydro) via video. En stor utfordring er såkalt «Long Duration Energy Storage» når for eksempel «dunkelflaute» inntreffer, dvs. at det nesten ikke blåser samtidig som det er lite solkraft tilgjengelig. Dette jobber vi med i prosjektet HydroConnect.

Atle i en panelsamtale om vannkraftens rolle i overgangen til et fornybart energisystem – der også Australia har utmerket seg med satsing på pumpekraft.
Atle i en panelsamtale om vannkraftens rolle i overgangen til et fornybart energisystem – der også Australia har utmerket seg med satsing på pumpekraft.

Tirsdag 15. november arrangerte SINTEF en panelsamtale om åpne energimodeller og data på Bellonapaviljongen. Opptak av arrangementet i sin helhet er tilgjengelig her. Ingeborg fortalte blant annet om hvordan SINTEF jobber med åpne data og modeller i H2020 prosjektet Open Entrance. Ingeborg sa at åpne data og modeller er viktig for effektivitet i forskningen, kvalitetssikring, tillit mellom aktører og for at lavinntektsland skal få tilgang til modeller og data som de trenger i sin energitransisjon. Atle understreket nødvendigheten av gode data både om energisystemet og om hvordan naturen blir påvirket. Daniel Wetzel fra IEA og Adel El Gammal fra EERA ga også en kort introduksjon hver til temaet og deltok i paneldebatten.

Ingeborg og Paal i en samtale om fordelene ved åpne energimodeller og data.
Ingeborg og Paal i en samtale om fordelene ved åpne energimodeller og data.

Sirkulærøkonomi er også en viktig del av det grønne skiftet. Den 16. november arrangerte Bellona et arrangement hvor slam som ressurs var temaet. Aleksander Handå holdt en presentasjon med tittelen «Aquaculture sludge in circular bioeconomy». Aleksander deltok også i en panelsamtale om de byråkratiske hindringene for sirkulære produksjonssystemer sammen med Ola Elvestuen (stortingsrepresentant for Venstre), Lars Haltbrekken (stortingsrepresentant for SV), Pär Larshans (bærekraftsdirektør i Ragn-Sells) og Pål Jahre Nilsen (VP Innovation Scanship).

Aleksander og Lars Haltbrekken (Stortingsrepresentant for SV) i samtale om løsninger for utnyttelse av slam fra fiskeoppdrett i sirkulær bioøkonomi, moderert av Mari Bjordal fra Bellona.
Aleksander og Lars Haltbrekken (Stortingsrepresentant for SV) i samtale om løsninger for utnyttelse av slam fra fiskeoppdrett i sirkulær bioøkonomi, moderert av Mari Bjordal fra Bellona.

Det var svært mange som snakket om hydrogen (og alle dets farger!) under årets klimatoppmøte, og hydrogen ble diskutert i panelsamtaler på ulike arrangementer. SINTEF-forskerne bidro på flere COP27 arrangementer om hvordan hydrogen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Atle deltok på et arrangement i regi av Aker Horizons: Prospects and challenges for a clean hydrogen economy. Her snakket Atle om hydrogen som viktig i overgangen til nullutslipp i dekarboniseringen av industri.

Atle i samtale med Julie Shuttleworth (CEO i Fortescue Future Industries), Kristoffer Dahlberg (CFO Aker Horizon) og Jonas Moberg (CEO The Green Hydrogen Organisation).
Atle i samtale med Julie Shuttleworth (CEO i Fortescue Future Industries), Kristoffer Dahlberg (CFO Aker Horizon) og Jonas Moberg (CEO The Green Hydrogen Organisation).

Ingeborg Graabak deltok også i en panelsamtale på den nordiske paviljongen, i regi av Nordisk Energiforskning. Temaet var hydrogen, og tittelen på arrangementet var «The many colours of hydrogen – a magic potion for deep carbonisation? Her deltok Ingeborg sammen med Albert Cheung fra Bloomberg NEF, Steven Wheeler (SSE Thermal), Catherine Sheridan (EIH2), Therese Bording Hermann (Topsoe) og Kristoffer Dahlberg (Aker Horizons). Panelsamtalen ble ledet av Paal Frisvold, som ambassadør for EUs klimapakt. Ingeborg snakket om at i en dekarbonisert fremtid kan nærmere 25 prosent av energiforbruket bli forsynt fra hydrogen – og hva som skal til for at vi skal klare å komme dit. Opptaket fra arrangementet er tilgjengelig her.

Ingeborg Graabak midt i et resonnement om hydrogenets rolle og potensial i energitransisjonen på et arrangement i regi av Nordisk Energiforskning og IEA/Mission Innovation.
Ingeborg Graabak midt i et resonnement om hydrogenets rolle og potensial i energitransisjonen på et arrangement i regi av Nordisk Energiforskning og IEA/Mission Innovation.

Det var ikke bare i regi av SINTEFs klimafond at det ble snakket om ulike klimapositive løsninger som fjerning av klimagasser. Bellona arrangerte et møte om karbonfjerning ved hjelp av tarekultivering, hvor SINTEFs Aleksander Handå viste hvordan vi kan fange en million tonn CO2 i 2030.

Aleksander forteller om hvordan tare kan fange opp store mengder CO2 fra havet, og om hvilke prosjekter som omhandler dette i SINTEF.
Aleksander forteller om hvordan tare kan fange opp store mengder CO2 fra havet, og om hvilke prosjekter som omhandler dette i SINTEF.

Politikk og sivilsamfunn

En viktig del av SINTEFs arbeid under klimatoppmøtene er også å snakke med politikere og beslutningstakere, og sørge for å bidra med faglige underlag.

SINTEF-forskerne Aleksander og Ingeborg i samtale med tidligere klima- og miljøminister og nå medlem av Stortingets Energi- og miljøkomite, Ola Elvestuen (V).
SINTEF-forskerne Aleksander og Ingeborg i samtale med tidligere klima- og miljøminister og nå medlem av Stortingets Energi- og miljøkomite, Ola Elvestuen (V).
Mari og Ingeborg tar en selfie med klima- og miljøminister Espen Barth Eide etter å ha diskutert fremgangen i forhandlingene og spesielt betydningen av å opprettholde 1,5-graders målet. Merk også at statsråden har festet en nål med 1,5-gradersmålet på jakkeslaget.
Mari og Ingeborg tar en selfie med klima- og miljøminister Espen Barth Eide etter å ha diskutert fremgangen i forhandlingene og spesielt betydningen av å opprettholde 1,5-graders målet. Merk også at statsråden har festet en nål med 1,5-gradersmålet på jakkeslaget.

Den mest positive utviklingen innen skadebegrensning under COP27 kom antageligvis helt fra Bali. Uttalelsen fra G20-landene om sin «recomittment» til 1,5-gradersmålet, var svært gode nyheter. Uttalelsen forpliktet de store (utslipps)landene også i forhandlingene under klimatoppmøtet, på et tidspunkt da forhandlingene i Sharm El-Sheikh stod i stampe og 1,5-gradersmålet angivelig var i spill.

Re-forpliktelsen til 1,5-gradersmålet i slutterklæringen i Sharm El-Sheikh er på mange måter et av de viktigste utkommene fra klimatoppmøtet, som altså kom på plass med drahjelp fra G20-samlingen på Bali. Uten dette i slutterklæringen ville det svekket ikke bare målsetningen, men også det internasjonale klimasamarbeidet som helhet.

Møte i den store plenumssalen – klimaminister Sherry Rehman fra Pakistan har ordet og krever et fond for tap og skade
Møte i den store plenumssalen – klimaminister Sherry Rehman fra Pakistan har ordet og krever et fond for tap og skade

Finansiering av tap og skade var et av de mest omtale problemstillingene i årets forhandlinger – og naturligvis en svært viktig sak for land som blir hardt rammet av klimaendringer. Denne saken har blitt ytterligere aktualisert som følge av den katastrofale flommen i Pakistan, og ble for første gang satt opp på den offisielle agendaen og behandlet under COP27. Tap og skade omfatter klimaødeleggelser som det ikke er mulig å forebygge (for eksempel gjennom klimatilpasning). Det omfatter blant annet havnivåstigning som er svært krevende for mange øystater. Beslutningen som ble tatt på COP27 er at det skal opprettes et fond som skal kompensere fattige land for skade som skjer på grunn av klimaendringene. G77-gruppen har i forkant av klimatoppmøtet lagt frem et forslag om å etablere en finansieringsmekanisme for tap og skade.

Vedtaket på COP27 er at det skal etableres finansieringsmekanismer og et eget fond for å bistå relevante land med tap og skade som følge av klimaendringene. Det ble også bestemt at det skal etableres en komite som skal legge frem anbefalinger for hvordan dette skal operasjonaliseres på COP28 neste år. Overgangskomiteen forventes å ha første møte før slutten av mars 2023. Det betyr at prosessen er i gang, men at det fortsatt vil ta tid før fondet er i drift.

Demonstranter som danser «Loss and damage dance» inne på COP-området.
Demonstranter som danser «Loss and damage dance» inne på COP-området.

Human Right Watch (HRW) rapporterte om overvåkning, undertrykkelse og arrestasjoner av aksjonister i forbindelse med FNs klimatoppmøte i Sharm El-Sheikh. Egyptiske myndigheter skal ha arrestert hundretalls aktivister (anslagsvis 700 personer), inkludert journalister, en prominent advokat, og en opposisjonspolitiker i forbindelse med COP27. Inne på COP-området var det likevel mulighet for akkrediterte deltakere å demonstrere og løfte frem sine kampsaker.

Sivilsamfunnet demonstrerer inne på COP-området, her for viktigheten av likestilling i klimakampen.
Sivilsamfunnet demonstrerer inne på COP-området, her for viktigheten av likestilling i klimakampen.
Demonstrasjon inne på COP-området for klimarettferdighet og for sletting av ulandsgjeld.
Demonstrasjon inne på COP-området for klimarettferdighet og for sletting av ulandsgjeld.
Atle og Ingeborg i samtale med Bellona-grunnlegger Fredric Hauge.
Atle og Ingeborg i samtale med Bellona-grunnlegger Fredric Hauge.
Climate Action Network kåret hver dag "Fossil of the Day". Her er utdelingen siste dag der "Fossil of the Year" går til USA for å være motstander av et fond for tap og skade, mens Russland endte på andreplass og Brasil på tredje.
Climate Action Network kåret hver dag «Fossil of the Day». Her er utdelingen siste dag der «Fossil of the Year» går til USA for å være motstander av et fond for tap og skade, mens Russland endte på andreplass og Brasil på tredje.

 

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin