Det var stor mobilisering rundt SINTEF og NTNU sin strategikonferanse i Brussel. Under tittelen «A clean planet for all: Accepting the challenge» samlet SINTEF og NTNU om lag 160 deltakere til innspillskonferanse rettet mot Horisont Europa. Horisont Europa er Den europeiske union (EU) sitt kommende rammeverk for forskning og innovasjon. Mer enn 50 toppledere deltok i å gi innspill til EU om det nye rammeprogrammet. Det var også bred representasjon fra både offentlig og privat sektor på konferansen.
I dialog med EU
16 representanter fra Europakommisjonen var til stede for å både opplyse og å gå i dialog med forsamlingen om hvordan Horisont Europa bør utformes, eller «co-designes» som er uttrykket EU-kommisjonen bruker som terminologi. Klima, digitalisering og innovasjon var gjennomgående tema som ble løftet frem.
Timingen var god. Kommissærene som skal arbeide under Ursula von der Leyens ledelse går i disse dager gjennom godkjenningsprosessen i Europaparlamentet, og i kommisjonen arbeider man nå på høygir med å utarbeide strategidokumentene som skal detaljere prioriteringene i Horisont Europa noe grundigere enn overskriftene vi allerede kjenner.
Klima, digitalisering og innovasjon var gjennomgående tema som ble løftet frem.
Konferansen inneholdte både plenum- og parallellsesjoner. De parallelle møtene tok for seg temaer hvor Europa står overfor en rekke samfunnsutfordringer. Disse temaene inkluderer energi, hav, mobilitet, digitalisering og helse, som EU setter søkelys på i sitt kommende forskningsprogram. Dette er også strategiske områder for SINTEF og NTNU.
Med utgangspunkt i de nevnte temaene, diskuterte representanter fra EU-kommisjonen og norske beslutningstakere fra næringslivet og offentlig sektor hvordan Norge kan bidra til bærekraft og utvikling i Europa. Ved hjelp av paneldebatter og spørsmål og svar fra publikum fikk de norske aktørene ytret sine meninger overfor EU-representantene som var til stede.
Kommisjonen ønsker innspill fra hele Europa, inkludert Norge, når de nå utarbeider den strategiske planen som vil være ledende for arbeidsprogrammene og forskningsutlysningene de fire første årene av Horisont Europa (2021-2024). I ettertid vil et felles posisjonsnotat fra konferansen bli oversendt EU-kommisjonen og forhåpentligvis påvirke prioriteringene kommisjonen gjør i den strategiske planen.
Bedre sammen
Selv om Norge ikke er medlem i EU, har norske aktører de samme finansieringsmulighetene gjennom Horisont Europa som aktører i EU-land. Forskningsprogrammet er innlemmet i EØS, som Norge som kjent er en del av. I prosessen med å gi innspill til Horisont Europa er det likevel utfordrende som enkeltaktør å bli lyttet til. Ved at norske aktører arbeider sammen, får Norge en tydeligere stemme. SINTEF og NTNUs konferanse er nettopp en slik arena, hvor de norske deltakerne sammen definerer sitt standpunkt. Ved å samarbeide øker vi sannsynligheten for å lykkes med utfordringene Europa og verden står overfor.
Konferansen kan også inspirere deltakerne til videre samarbeid og fremtidig deltakelse i Horisont Europa-prosjekter. EU-kommisjonens representanter ga de norske deltakerne oppdateringer på både Horisont Europa og EUs øvrige virkemidler. Forhåpentligvis kan dette bidra til at norske aktører får større forståelse for mulighetene som finnes i EU. Deltakelse i EU-prosjekter kan fungere som store døråpnere til det europeiske markedet og by på flere muligheter for bedriftene.
Ved at norske aktører arbeider sammen, får Norge en tydeligere stemme. SINTEF og NTNUs konferanse er nettopp en slik arena.
For SINTEF er det viktig å få med både det private næringslivet og offentlig sektor på laget når det søkes støtte fra EU til forskningsprosjekter. Tett samarbeid mellom forskere, bedrifter og nasjonale myndigheter er avgjørende for at forskning blir anvendt i etterkant av et EU-prosjekt. Det er med andre ord viktig at forskningen er tilpasset virksomheters behov. Målet bør være fremragende forskning som blir omsatt til noe som tjener samfunnet både på kortere og lengre sikt.
For kunnskapsnasjonen Norge har mulighetene aldri vært bedre til å inngå i internasjonale samarbeid som kan muliggjøre forskning og innovasjon på høyere nivå og i større skala enn vi kan få til alene. Europaparlamentet har ikke fastsatt det endelige budsjettet, men vi kan allerede slå fast at Horisont Europa blir det største rammeprogrammet for forskning og innovasjon noensinne.
De store overskriftene er å løse helt sentrale samfunnsutfordringer og å styrke Europas konkurransekraft. Norge har lang erfaring med samskaping mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner for å gjøre nettopp dette. Vår vekst og velstand er resultatet av tillit, korte avstander, vilje til å investere i kunnskap og samskapingen som vokser frem.
Viljen til å dele kunnskap og ressurser for å nå ambisiøse mål er avgjørende for å løse vår tids største utfordringer og innfri ambisjonen om å være en bærekraftig velferdsnasjon også i fremtiden. Når vi vet at disse utfordringene, eksempelvis klima, ikke forholder seg til landegrenser, så er tiden moden for den største norske mobiliseringen for deltakelse i europeiske samarbeid noensinne.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!