Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

SINTEF Energis sluttinnspill til Energimeldingen

Onsdag 9. desember gir SINTEF Energi sine sluttinnspill til arbeidet som Olje- og energidepartementet gjør i forbindelse med ny Energimelding. 

Forfattere
Inge R. Gran
Administrerende direktør
Publisert: 9. des 2015 | Sist redigert: 18. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

I tillegg til SINTEF Energi, gir også NOWITECH, CenBio, BIGCCS, Cedren og SmartGridSenteret sine innspill sammen med cirka 70 andre organisasjoner og interessegrupper.

Her er innspillende jeg kommer til å gi:

Vi viser til våre innledende innspill som ble gitt i forbindelse med oppstartmøte 3. mars 2014.

Vi benytter anledningen til å trekke frem fem områder vi mener bør tas ekstra hensyn til i utformingen av Energimeldingen:

  • Togradersmålet: Energimeldingen bør ha en klar ambisjon om å nå togradersmålet. Samtidig bør meldingen ha en fleksibilitet som gjør det mulig å gripe muligheter og møte fremtidige utfordringer vi ikke ser i dag.
  • Energi21: Energi21 er en viktig arena som involverer relevante interessenter og bidragsytere gjennom gode prosesser. SINTEF Energi slutter seg til anbefalingene som er gitt av Energi21, og støtter videreføring av Energi21.
  • Forskningens rolle i energimeldingen: Forskning og innovasjon er avgjørende for at Norge fortsatt skal være internasjonalt ledende innen energiområdet, for å sørge for økt verdiskaping av nasjonale energiressurser, skape et robust og effektivt energisystem og skape ny konkurransedyktig leverandørindustri. SINTEF Energi mener at forskning og innovasjon bør gis en grundig behandling i Energimeldingen.
  • Helhetlig og langsiktig energipolitikk: Vi ønsker en helhetlig energipolitikk på tvers av sektorer, i et 2050 perspektiv. Energimeldingen bør behandle land- og offshoreaktiviteter helhetlig. Energipolitikken bør utformes med henblikk på den nye europeiske Energiunionen. Europa er et viktig energimarked og Norge bør ha attraktive og klimavennlige eksportprodukter å tilby. CO2-håndtering kan gjøre et av våre aller viktigste eksportprodukt, naturgass, både klimavennlig og attraktivt. Naturgass er en viktig energikilde i overgangen til et fornybart energisystem.
  • Norges Forskningsråd: Forskningsrådet er viktig for å skape et konkurransedyktig, innovativt og fremtidsrettet norsk næringsliv og industri. Forskningsrådet sørger for å koble næringsliv og forskning i Norge og i Europa. Vi erfarer at Forskningsrådets programmer og senterordninger sikrer god kvalitet og relevans gjennom konkurranse og høy industrideltagelse.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin