Scenarier for implementering av Energisamfunn i Norge

Den pågående energiomstillingen gir nye muligheter for å utnytte lokal produksjon i distribusjonsnettet, også kalt distribuerte energiressurser (DER), og utvikle rollen til sluttbrukere fra passive forbrukere til aktive kunder, som både produserer og bruker energi.

Integrering av lokale energisamfunn

FINE er et prosjekt som forsker på hvordan lokale energisamfunn kan integreres i det norske elektriske distribusjonssystemet. Vi har laget noen scenarioene for å beskrive sannsynlige fremtider for utviklingen av energisamfunnene i Norge og nettselskapenes rolle i dette. Et lokalt energisamfunn er juridiske enheter som er involvert i blant annet kraftproduksjon, distribusjon og forbruk og som har som hovedformål å gi miljømessige, økonomiske eller sosiale verdier for lokalsamfunnet. Dette kan for eksempel være et borettslag med felles solcelleanlegg.

Forutsetningen for disse scenarioene er at det i fremtiden vil være en overgang mot etablering av energisamfunn over hele Europa. Utforming av og rollen til energisamfunnene i hvert land vil imidlertid bli påvirket av landspesifikke drivere og vilkår (f.eks. innovativ adopsjon og sluttbrukerengasjement), teknologisk utvikling (f.eks. digitalisering og innovasjon), styring av energisamfunn (sentralisert vs. desentralisert), og rammebetingelser. I FINE-prosjektet bringer scenariodefinisjonen ulike trekk som vil kunne påvirke energisamfunnenes utvikling og deres mulige konfigurasjon og roller.

Klimamål

Energisamfunn kan potensielt bidra til EUs energi- og klimamål ved at de snur energiforbruk og utslippstrender gjennom en nedenfra og opp-tilnærming. Dette er også fremhevet i Clean Energy for all Europeans-pakken der energisamfunn er anerkjent som en effektiv og bærekraftig måte å forvalte energi på lokalt nivå – med eller uten tilknytning til distribusjonssystemer. EU-kommisjonen har anslått at innen 2030 kan slike energisamfunn eie opptil 17 prosent av vindkraft og 21 prosent av solenergi i Europa.

Begrepet «energisamfunn» (EC) har blitt konseptuelt introdusert i nyere europeiske direktiver med minst to ulike beskrivelser: «borgernes energisamfunn» og «fornybart energisamfunn». Hovedrammeverket for de fornybare energimiljøene ble innført av og definert i det fornybare energidirektivet (RED II) 2018/2001. Konseptet med borgernes energisamfunn ble introdusert i direktivet om det indre elektrisitetsmarkedet (IEM) 2019/944.

• Hovedformålet med energisamfunn er å gi miljømessige, økonomiske eller sosiale fordeler for medlemmene eller de lokale områdene der de opererer i stedet for økonomisk fortjeneste.
• Begge definisjonene legger vekt på deltakelse og effektiv kontroll fra innbyggere, lokale myndigheter og mindre bedrifter hvis primære økonomiske aktivitet ikke ligger i energisektoren.
• Deltagelse i energisamfunn skal være åpen og frivillig

Utformingen av FINE-scenariene baseres på to sett av forskningsspørsmål:

1. driverspørsmål knyttet til hvorfor scenariet skjer (drivere)
2. spørsmål fokusert på «hva skjer» i scenariene og deres utfall (modelleringsarbeid og implementering).

FINE-scenariene tar i bruk den mye brukte 2×2-scenariometoden for å kombinere to hoveddimensjoner av usikkerhet eller utvikling (drivere) til fire scenarier som spenner mellom disse dimensjonene:

Effektive markeder: Energisamfunnet er aktivt med å gi fleksibilitet som en enhet til nettselskaps fleksibilitetssignaler. Det etablerer et fleksibilitetsmarked for hele samfunnet med sikte på å minimere totale systemkostnader. Et aktivt DSO-engasjement gir en virkelig verdi på prisen for fleksibilitet.

Integrerte enheter: Scenariohistorien beskriver en desentraliserende vei for å kontrollere nettet der energisamfunnet tar ansvar for styring av det lokale nettet. Dette samkjøres og koordineres med en aktiv DSO som engasjerer (sender signaler) via ulike fleksibilitetskrav. Sluttbrukere har valget mellom å gi fleksibilitet til flere tjenester (f.eks. lokale markeder) og aktører (aggregatorer).

Referanse: Dette scenariet gjenspeiler status quo basert på gjeldende regulering og situasjon.

Lokal koordinering: Samfunnet engasjerer seg aktivt i å skape lokale markeder for intensivering av desentraliserte energikilder og koordinerer interne løsninger for kontroll av nett. DSOen samhandler sjelden med energisamfunnet, kun for nødsituasjoner eller kritiske situasjoner, men det foreligger en avtale om en forhåndsdefinerte nettleietariffer.

Disse fire scenariene brukes som innspill til andre aktiviteter i FINE-prosjektet, hvor de implementeres i konkrete modeller tilpasset de lokale forholdene i Norge. Disse modellene bidrar til kvantifisering av kostnader og fordeler for integrering av energifellesskap i nettplanlegging og drift, konsekvenser for at kunder ikke er en del av energifellesskap.