Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Reaktor spiller Mozart – hva er greia?

Forfattere
Anne Steenstrup-Duch
Kommunikasjonssjef
Publisert: 21. jun 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Flere har spurt hva som skjer i filmklippet under – og hva som egentlig er greia? Vi spurte sjefen for den nye SmartGrid-labben, Kjell Sand fra NTNU, og fikk svar:

Det som lager lyd er mekaniske svingninger i jernkjernen i reaktoren som er vist i filmen (den grønne sylinderen). En reaktor består av en jernkjerne med kobbertråder viklet rundt. Begrepet spole som mange kjenner og som finnes i mye elektrisk utstyr , er synonymt med reaktor – så man kan si at en reaktor er en stor spole.

Alle har hørt transformatorer som brummer og det er det samme som skjer her.

Jernkjernen i reaktoren består av transformatorblikk som består av et antall lameller (tynne metallplater), og når disse påtrykkes vekselspenning utvider de seg og trekker seg sammen – man får mekaniske vibrasjoner som setter luften i svingninger – dvs. lyd. Alle har hørt transformatorer som brummer og det er det samme som skjer her.

Når vi påtrykker en 50 Hz spenning, genereres en 100 Hz lyd.  Ved å programmere utstyret til å generere spenninger med den ønskede sekvens av frekvenser, påtrykkes reaktoren altså spenninger med varierende frekvenser og varigheter, slik at reaktoren brummer ut en Mozart 🙂

Men kunne man fått samme lyd fra en vanlig forsterker?

Hadde man koblet til en mye svakere forsterker til reaktoren (60 Watt), ville ikke det vært nok effekt til å få frem hørbar lyd – så det at forsterkeren er så kraftig har betydning. Forsterkeren er på 200kW (dvs. 200 000 Watt!).

Dessuten må forsterkeren være i stand til å levere spenninger/effekt med frekvenser som dekker en rimelig del av det hørbare lydspektret. Hvis den bare var i stand til å levere f.eks. opp til  200 Hz ville det bare bli bass-lyd som ble generert.

Men vår unike forsterker kan jo levere opp til 5 kHz – dvs det dekker lydområdet opp til 10 kHz – og da har du dekket mye av det hørbare lydspekteret.

Så det som gjør vårt utstyr unikt er effekten kombinert med frekvensområdet vi kan levere effekt over.

Så det som gjør vårt utstyr unikt er effekten kombinert med frekvensområdet vi kan levere effekt over. Vi er den første kommersielle leveranse av slikt utstyr fra Egston – og det er meg bekjent ikke mange, om noen, som i dag har tilsvarende (men det er flere som har bestilt slikt utstyr fra Egston).  Så vi kan trygt si at vi er en pioner i å anskaffe og ta i bruk denne type utstyr.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin