Pekte ut fremtidsscenarioer for sluttbrukerfleksibilitet i det norske energisystemet

Prosjektet FlexBuild undersøker verdien av sluttbrukerfleksibilitet i det fremtidige norske energisystemet, ved å kombinere og videreutvikle forskjellige modeller fra både bygg- og energisektoren. Modellene er stokastiske, slik at de kan gjøre rede for den kortsiktige variasjonen i energiforbruk og -produksjon. Imidlertid bør langsiktige scenarioer – også kalt storylines – spesifiseres for å redegjøre for eksterne variabler som kan utfolde seg i forskjellige retninger fram mot 2050.

FlexBuild Scenario Workshop, med mål om å identifisere slike storylines, fant sted i Oslo 23. januar. Rundt tjue personer fra samtlige partnere deltok, inkludert Forskningsrådet.

I workshopen oppnådde partnerne en felles forståelse av viktige eksterne drivere og usikkerheter som påvirker fremtidig integrering av byggsektoren og energisystemet. Disse inkluderer teknologisk utvikling, klimatiske endringer, sosiale holdninger og politisk stabilitet.

Fire storylines fram mot 2050 ble identifisert, og disse vil legge grunnlaget for videre prosjektarbeid med energimodellering:

• Fornybar energinasjon Norge
• Naturnasjon Norge
• Oljenasjon Norge
• Klimapanikk Norge

Disse scenarioene karakteriseres av et sett momenter – som urbaniseringsnivå, storskala vs. distribuert energiproduksjon, samt integrering av energimarkedet med EU. Først vil de bli definert på en beskrivende måte, ved å oppsummere diskusjonene i workshopen. Deretter vil momentene i hver storyline bli kvantifisert slik at det dannes forskjellige sett med inputs og rammebetingelser for energimodelleringsarbeidet i resten av prosjektet.

Hva er FlexBuild

FlexBuild samler forsknings- og industripartnere fra både bygg- og energisektoren, samt offentlige aktører i et kompetansebyggingsprosjekt (KPN) som er medfinansiert av industri og Forskningsrådet (EnergiX programmet). Prosjektet går over fire år fra 2019 til 2023 og ledes av SINTEF Community.

I prosjektet FlexBuild analyserer vi sluttbrukerfleksibilitet i bygninger og hvordan dette påvirker resten av energisystemet. Termisk fleksibilitet som lastflytting, lokalt varmelager og utskiftning av panelovner med andre varmeteknologier – fjernvarme, varmepumpe, bioenergi – og elektrisk fleksibilitet gjort tilgjengelig via bygningsintegrert solstrøm, batterier og elektriske kjøretøy, vil bli analysert i samspill med hverandre.

Vår hypotese er at det er nødvendig å modellere interaksjonen mellom energibruk i bygg og resten av energisystemet, fordi fleksibel energibruk vil kunne påvirke kraftprisene, som er avgjørende for hvilke investeringer som lønner seg i det fremtidige energisystemet, og hvordan det skal driftes. Investeringer i energisystemet omfatter eksempelvis vindkraft, varmepumper i bygg, batterier, mens driftsbeslutninger omfatter blant annet disponering av vannkraftressursene våre og handel med elektrisitet til Europa.

Prosjektet vil anslå kostnadsoptimal implementering av sluttbrukerfleksibilitet fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Resultatene vil kvantifisere virkningen av sluttbrukerfleksibilitet for el-forbruket i enkeltbygg, og aggregert opp på nasjonalt nivå.

Det som er nytt i FlexBuild er at verdien av sluttbrukerfleksibilitet vil analyseres fra et systemperspektiv, med en solid stokastisk modellering og detaljert representasjon av bygningssektoren. FlexBuild svarer på kunnskapshull som er identifisert av flere aktører både fra forsyningssiden (kraftnett og fjernvarmeselskap) til sluttbrukersiden (byggeiere) og offentlige aktører.